Innlegg: Studentboligkrisen kan løses – hvis vi vil

I år står over 16.000 studenter i boligkø bare dager før semesterstart. Det er rekord – og det skjer til tross for at det aldri før har blitt delt ut flere studentboliger enn i år. Hele 18.114 studenter har fått bolig gjennom samskipnadene innen 1. august, men køene vokser likevel. Det er åpenbart at etterspørselen vokser enda raskere enn tilbudet. I Oslo står over 6.000 i kø, i Bergen rundt 4.300, og i Trondheim nærmere 1.700.

Dette er ikke bare tall. Det er unge mennesker som står på terskelen til voksenlivet og som blir møtt med et uforutsigbart og ofte utrygt leiemarked. Konsekvensene av boligmangelen merkes, og i fjor ble situasjonen så ille at stiftelsen Anker i Oslo tilbød studenter å overnatte i sovesal, fordi de fortsatt sto uten bolig.

Et kjent problem, med for lite handling

Denne situasjonen er ikke ny. Den gjentar seg år etter år. Likevel har det skjedd forbausende lite med rammevilkårene som kunne gjort det enklere å møte behovet. Dagens Næringsliv beskrev det treffende: Det er en «kronisk studentboligmangel».

Vi vet at studenter har begrenset økonomi. Vi vet at mange flytter til en ny by uten nettverk. Vi vet at de ikke har råd til dyre leiligheter eller hotellrom mens de venter på noe permanent. Og vi vet at boligmangelen går utover studiekvalitet, trivsel og psykisk helse.

Vi er, rett og slett, ikke tjent med at unge mennesker bruker mesteparten av energien sin på å finne tak over hodet. Norge som kunnskapsnasjon er best tjent med studenter som kan konsentrere seg om det de er her for: Å studere.

Permanente tiltak – og midlertidige løsninger

Det finnes heldigvis lysglimt. Regjeringen har økt støtten til bygging av studentboliger, og det bygges nå flere enn på lenge.

Målet om 20 % dekningsgrad innen få år, satt av Norsk studentorganisasjon (NSO), er viktig. Og selv om vi for første gang på 15 år har en dekningsgrad på over 15 % (15,11 %), er

økningen i dekningsgrad siste år på kun 0,17 %. Så vet jeg at det er planlagt og iverksatt store utbygginger, men det vil likevel ta lang tid å nå målet.

Derfor må vi tørre å tenke nytt. Vi må kombinere de langsiktige tiltakene med smidige, midlertidige løsninger som kan iverksettes nå med en gang.

Og vi har vært med på det før:

Studentboligkrisen i Danmark

Dette er ikke første gang vi har bidratt i en studenboligkrise. I 2021 var vi del av et

pilotprosjekt i København kalt “Startup Housing”, hvor 18 moduler ble oppført ved en togstasjon i Valby. På under en uke var 40 studenter flyttet inn i møblerte hybler, i påvente av permanente boliger. Kommunen ga en midlertidig dispensasjon for tiltaket og etter noen måneder, da boligpresset avtok, ble modulene demontert og gjenbrukt andre steder.

Det viste at modulbaserte boliger kan være en praktisk ventil i en presset situasjon – uten å konkurrere med permanente prosjekter, men som et komplementært tiltak i perioder med akutt behov. Og den ventilen trenger vi nå i studentbyene i Norge.

En ny type studentbolig – på eksisterende arealer

Jeg har gjennom store deler av karrieren jobbet med midlertidige lokaler. Våre moduler brukes blant annet som midlertidige sykehjemsplasser, personalboliger og pårørendehoteller. Tusenvis av mennesker har bodd kortere og lengre perioder i modulene våre opp gjennom årene, og tilbakemeldingene er stort sett veldig positive.

Utfordringen er at boligmangelen for studenter ofte er størst der plassen er minst. Samtidig finnes det områder vi mener kan utnyttes smartere. Dette resulterte i konseptet vårt: Expandia Level Two.

Ved å plassere spesialdesignede, midlertidige moduler over åpne parkeringsplasser, kan man skape fullverdige boliger uten å stjele plassen til andre. Bilene kan fortsatt parkere under, mens tomrommet over gir tak over hodet til unge mennesker. Frem til permanente løsninger kommer på plass.

Disse modulene er moderne, godt isolerte og inneholder alt en student trenger: bad, kjøkkenkrok, soveplass og skrivebord – fordelt på knappe 30 kvadratmeter. De er utviklet for å være en attraktiv løsning for unge, urbane mennesker. Og viktigst: de kan stå klare på 60 dager.

Vær klar over at denne løsningen er langt ifra en brakkeby med lave bokvaliteter, men moderne og godt isolerte enheter som oppfyller gjeldende krav.

Hva er det som bremser?

Dersom modulbaserte studentboliger er så smarte og effektive som jeg hevder – hvorfor har de ikke allerede poppet opp i Oslo, Bergen, Trondheim og andre pressområder?

Svaret er dessverre at vi møter flere tunge hindre i dagens system. Det første hinderet er regulering av arealer. De fleste tomter i byene er regulert til spesifikke formål gjennom kommuneplaner og reguleringsplaner – for eksempel «parkering», «næring/kontor» eller «grøntareal».

Å skulle bruke en slik tomt til bolig, om enn midlertidig, krever dispensasjon fra plan- og bygningsloven. Å få en slik dispensasjon er ofte en omstendelig affære som tar altfor lang tid, og det er ikke engang sikkert man får ja.

Selv et prosjekt som kun skal stå et år eller to, må i praksis gjennom nesten samme papirprosess som et permanent bygg.

Et annet hinder er at byggesaksbehandlingen generelt er treg og byråkratisk. Saksbehandlere i kommunene er bundet av lover og regler som ikke nødvendigvis tar høyde for den akutte krisen vi står i. I en normalsituasjon kan det være greit at en byggesøknad tar lenger tid å behandle, men når studenter står uten sted å bo akkurat nå, så hjelper det lite med en løsning som først får klarsignal lenge etter semesterstart.

I dialog med politikere og offentlige instanser opplever jeg at intensjonen om å tenke nytt er til stede hos de fleste, men at systemet ikke er rigget for raske, midlertidige tiltak. Og det har en tendens til å mangle politisk vilje og gjennomføringsevne til å ta de nødvendige grepene.

Min opplevelse er dessverre at gode forslag fort kan drukne i byråkratisk skepsis. Det finnes nok av private aktører – som oss – som står klare til å bidra, men som “blir stengt ute av et tungrodd system og politisk skepsis”, slik Unge Høyre uttrykte det treffende i VG nylig.

Dette må det bli en slutt på. Når studenter sover på sofaer, i midlertidige sovesaler eller betaler dyre dommer for en hybel, da kan vi ikke takke nei til hjelpende hender. Hvorfor skal ikke de som kan og vil bidra få lov til det?

Politisk handling – ikke bare gode intensjoner

Under Arendalsuka diskuteres studentboliger nok en gang. Det loves mer bygging, flere prosjekter og bedre vilkår. Det er positivt. Men uten endringer i praksis – spesielt i kommunal saksbehandling og nasjonalt regelverk – vil det fortsatt stå tusenvis av unge uten bolig neste høst også.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland har selv sagt at bygging av studentboliger er avgjørende for studentenes økonomi og velferd. Det er jeg helt enig i. Men for å lykkes må vi ta i bruk alle verktøy i verktøykassa – inkludert midlertidige løsninger.

Vi trenger politikere, både nasjonalt og lokalt, som våger å kutte gjennom byråkratiet. Som ser verdien av å kombinere det offentlige og det private. Og som tør å gjøre ting enklere – ikke vanskeligere – når løsningen er trygg, rask og nødvendig.

Kutt i prosesser og forenkle regelverket

Så hva ønsker jeg konkret at skal skje? Under er noen forslag som jeg mener vil kunne monne allerede det kommende året:

Gi rask dispensasjon for midlertidige studentboliger: Myndighetene bør instruere kommunene om å gi raskere (og mer velvillige) dispensasjoner til midlertidige prosjekter som kan avlaste boligkrisen.

Forenkle saksbehandlingen: Innfør en hurtigbehandlingsprosess for midlertidige bygg til studentformål. Reduser byråkratiet og kravet om detaljer som uansett er midlertidige.

Målet må være at et prosjekt kan få klarsignal i løpet av noen uker, ikke år.

Samarbeid med private og ideelle aktører: Å bygge flere studentboliger handler ikke bare om offentlige midler. La private aktører bidra der de kan – med finansiering, eiendom eller innovativ teknologi.

En løsning innen rekkevidde

Vi kan ikke fortelle ungdommen at “utdanning er nøkkelen til fremtiden” – og samtidig overlate dem til et uforutsigbart leiemarked uten sikkerhet.

Bolig er en grunnleggende forutsetning for å lykkes som student. Det er på tide å behandle det som det.

Hvis vi tar grep nå, kan neste års studenter møte høsten med en nøkkel i hånda, i stedet for en koffert på gata. Det er fullt mulig å etablere midlertidige studentboliger i løpet av få måneder – og med det la studentene fokusere på studier, trivsel og utvikling.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.