Innlegg: Raskere boligbygging med treffsikre tiltak

Endringer i regelverk som omhandler krav til bygg eller selve byggeprosessen, vedtas politisk i Norge. Det tenker jeg er en god ting, all den tid disse reglene spiller sammen med andre sektorers regelverk. Alt fra brannberedskap, til distriktspolitikk og eldreomsorg må sees i sammenheng med eksempelvis det bygningstekniske regelverket. Det betyr at når vi diskuterer boligbygging, må vi ha flere tanker – og regelverk – i hodet på én gang.

Rapport med faktafeil

UNION ga i august i år ut en rapport som sammenliknet byggekostnader i Norge og Sverige, og den har flere ganger blitt referert til i debatten om norske byggeregler. Rapporten sammenlikner bygningstekniske krav i Norge med svenske krav, og konkluderer med at de norske kravene er fordyrende.

Det stemmer nok at det er dyrere å bygge i Norge enn i Sverige, og at det skyldes mer enn materialkostnader og lønnsnivå. Dessverre baserer rapporten seg både på rene faktafeil og manglende kunnskap om hvordan ulike regelverk virker sammen. Rapporten er i så måte et eksempel på hvordan viktige diskusjoner i verste fall leder oss til konklusjoner og tiltak som ikke monner slik de bør.

Noen eksempler

Jeg skal ikke gjennomgå UNIONs rapport i sin helhet, men noen eksempler er likevel på sin plass, for å understreke viktigheten av å diskutere på bakgrunn av fakta.

For det første sammenlikner rapporten norsk og svensk valuta, uten å regne om til enten norske eller svenske kroner. En bagatell kan man kanskje tenke, men når man kommer opp i hundremillionersklassen, utgjør dette store summer.

I rapporten vises det blant annet til at kravet om heis i boliger med flere leiligheter er strengere i Norge enn i Sverige. De svenske reglene det vises til ble endret i 1977. Siden den gang har kravene i Sverige og Norge vært på samme nivå.

Rapporten sier at alle norske leiligheter må ha plass for rullestol i alle rom. Dette stemmer ikke. I boligkomplekser med leiligheter under 50 kvadratmeter, må bare halvparten av leilighetene ha snuareal for rullestol. Likeledes har rapporten flere feilslutninger om tema som krav til dagslys og regelverket som omhandler isolasjon, energikrav og ventilasjon. Men aller viktigst, rapporten nevner ikke at Sverige fikk et nytt bygningsteknisk regelverk fra og med 1. juli i år. Dette nye regelverket bør vi studere nærmere, her tror jeg vi vil ha noe å lære.

Sektorforståelse

UNIONs rapport refererer til det bygningstekniske regelverket i samme åndedrag som den nevner bestemmelser fra andre regelverk, uten å presisere dette. Blant annet vises det til bestemmelser som hører hjemme under samfunnssikkerhet og beredskap. På tvers av sektorer har vi et sett med regler som har et samspill. Når regelverkene sees i sammenheng betyr det at vi kan være strengere i ett regelverk, for så å være lempeligere andre steder. Det er det samlede sikkerhetsnivået og funksjonsnivået som er viktig.

Ulike regelverk har også ulik innretning og kan ikke alltid sammenliknes direkte. Når rapportskriveren peker på at kravene til sprinkling er strengere i Norge enn i Sverige, understreker det noe av problemet jeg vil fram til. I Sverige har de innrettet det bygningstekniske regelverket slik at de har lempeligere krav til sikkerhet i rømningsveier, så lenge utrykningstiden fra nærmeste brannstasjon ikke overstiger 10 minutter. Det er mulig å øke innsatstiden til 20 minutter, men da må bygget sprinkles. Dette prinsippet har vi valgt å gå vekk fra i Norge, fordi den dagen vi flytter brannstasjonen, må vi også flytte bebyggelsen eller gjøre en fordyrende ombygging.

Bygger svenskene i et område der det er over 10 minutters avstand fra brannstasjon, må utbygger øke sikkerheten fra ett til to trapperom, eller gjøre et annet kompenserende tiltak, slik som sprinkling. Uansett betyr dette en kostnadsøkning og et kravsnivå som er på linje med det norske.

Opplyste diskusjoner gir gode løsninger

UNIONs rapport har blitt hyppig referert til i det offentlige ordskiftet og tematikken den tar opp er viktig. Mitt anliggende er at vi må diskutere med utgangspunkt i fakta, og vi må gjøre det med blikk for samspillet mellom sektorer og ulike regelverk. For det er ingen tvil om at vi alle ønsker at det bygges raskere og rimeligere i Norge, og at endringer må skje raskt. La oss da sammen bidra til at endringene vi gjør er treffsikre, samtidig som vi opprettholder sikkerheten og livskvaliteten til de som skal bo i leiligheter og hus over det ganske land.

Innlegget sto først på trykk i TU.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatternes regning.