Innlegg: Nytt rensedirektiv - kan kommunene levere – i tide og til rett pris?

Norge har et betydelig etterslep i vann- og avløpssektoren. Rundt to tredjedeler av renseanleggene som omfattes av dagens EU-direktiv, oppfyller ikke kravene. Med det nye direktivet skjerpes kravene ytterligere, og myndighetene har varslet en ny og langt tøffere praksis: Tilsyn og pålegg følger allerede, og fristutsettelser vil i liten grad bli innvilget. For mange kommuner er dette starten på den største og mest komplekse investeringen noensinne.

Samtidig er tiden knapp. Planlegging og gjennomføring må skje parallelt, noe som krever kapasitet og styring kommunen ofte ikke har i dag. Mange har få ansatte og liten erfaring med store prosjekter. Risikoen for kostnadsoverskridelser og forsinkelser er derfor høy.

Konsekvensene kommer nå

Det handler ikke bare om teknologi og investeringer – dette får direkte følger for by- og stedsutvikling. Flere kommuner, blant annet Fredrikstad, Kongsberg og Lier, har fått planinnsigelser og mulig stopp i utvikling og bygging på grunn av manglende rensekapasitet. Selv kommuner som er i gang med nye anlegg, kan oppleve full stopp frem til kravene er oppfylt. Dette er dramatisk – både for innbyggere, næringsliv og lokale politikere.

Hva må til?

Erfaring viser at de mest kostnadseffektive renseanleggene kjennetegnes av god styring, tidlig involvering av leverandører og riktig kompetanse – fra start. Et anlegg for 30 000 PE er nylig bygget for 300 millioner kroner gjennom en samspillmodell. Et tilsvarende anlegg for 40 000 PE koster over en milliard. Årsaken til forskjellen er mange, men ofte handler det ikke bare om teknologi, men om gjennomføringsevne.

Kommunene trenger byggherreorganisasjoner med helhetlig forståelse av prosjektledelse og styring. Riktig kompetanse må inn tidlig. Det holder ikke å bruke driftsorganisasjonen alene. Kommunene må fokusere på eierstyring, mens profesjonelle prosjektledere tar ansvar for fremdrift, samspill og gevinstrealisering. Å hente inn prosjektledelse gjennom eksisterende rammeavtaler for teknisk rådgivning er ikke tilstrekkelig – her trengs strategisk byggherrebistand.

Think slow – act fast

Professor Bent Flyvbjergs forskning på store prosjekter er tydelig: Få lykkes med å levere på tid, kostnad og gevinst. De som lykkes, bruker tid på planlegging og handler raskt når planene er klare. Den tilnærmingen trenger vi nå. Det haster – men det haster å gjøre det riktig.

Vårt råd: Kommunene bør etablere selvstendige prosjekter for større anlegg, med tydelig organisering og beslutningsmyndighet. Byggherrerådgivere bør engasjeres tidlig, som strategiske partnere – ikke bare tekniske støttespillere. Kombinasjonen av utredningskompetanse, prosessforståelse og ledelseskapasitet er avgjørende.

Statsforvalteren har gjort det klart: Etterslepet skal hentes inn nå. Kommunene må handle. Ikke med panikk, men med tydelig ledelse, riktig kompetanse – og en gjennomføringsmodell som holder mål.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.