Innlegg: Mindre dagslys i boliger er et steg i feil retning

Ett rom med dagslys per leilighet?

Ser vi realistisk på planløsninger i dagens leiligheter, består de som oftest av en kombinert stue og kjøkkenløsning, ett eller flere soverom, samt bad og gang. Etter dagens regelverk er det allerede akseptert at bad og gang ikke trenger dagslys. Dersom kravene til dagslys også svekkes for soverom og kjøkken, risikerer vi å ende opp med boliger der kun ett rom – stuen – har tilgang til dagslys.

Dette vil i praksis bety at store deler av hverdagen foregår i rom uten naturlig lys. Det utfordrer ikke bare bokvaliteten, men også hvordan vi bruker og opplever hjemmet vårt. Spørsmålet er derfor om vi virkelig ønsker å definere dette som en akseptabel standard for fremtidens boliger.

Dagslys er nødvendig for kontakt med omverden

For mange, og særlig eldre som har redusert mobilitet og ikke lenger kommer seg ut daglig, er boligens vinduer den viktigste kontakten med omverdenen. Samtidig står Norge overfor en betydelig økning i andelen eldre; allerede innen 2030 vil en stor del av befolkningen være over 65 år. For dagslys gir ikke bare lys inn i boligen, den gir også utsyn. Det er slik vi oppfatter vær, tid på døgnet og årstid. Det er også gjennom vinduet vi ser andre mennesker som beveger seg i nærmiljøet. Når man reduserer kravet om dagslys på kjøkken og soverom som er rom vi oppholder oss i over lenger tid, mister man denne kontakten med omverdenen. Dette er ikke bare et spørsmål som gjelder eldre, men alle som i perioder eller over tid har redusert funksjonsevne. Å begrense tilgangen til dagslys betyr i praksis å redusere livskvaliteten i eget hjem.

Kjøkken og soverom brukes til hjemmekontor, lekser og studier

Vi er avhengige av at boligen vår er tilpasset livet og vanene våre. Både kjøkken og soverom brukes som hjemmekontor og en plass hvor man gjør lekser etter skolen. Kjøkkenet skal være et samlingssted for familien, og mange hjelper barna sine med lekser samtidig som de lager middag. Studenter og unge voksne som bor i kollektiv bruker ofte soverommet til studiet og oppholder seg store deler av dagen på soverommet sitt. Reduserer man kravet for dagslys på soverom og kjøkken vil det påvirke eksponeringen vår for dagslys i stor grad.

Dagslys spiller en viktig rolle for regulering av helse, fysiologisk og psykologisk velvære og døgnritmen vår

Dagslys spiller en avgjørende rolle i regulering av døgnrytmen - det biologiske systemet vårt og hormoner som styrer flere prosesser, blant annet aktivitet og hvile. Dagslys regulerer dette systemet. Når døgnrytmen blir forstyrret over tid (gjennom mangel på dagslystilgang eller tilstrekkelig nok elektrisk lys), kan det øke risikoen for ulike helseproblemer og gjøre enkelte sykdommer mer alvorlige. Dette gjelder blant annet søvnkvaliteten, humør, energinivå men også sykdommer som påvirker hjernen og nervesystemet, utviklingsforstyrrelser og psykiske lidelser som schizofreni og stemningslidelser (Musiek et al., 2016; Leng et al., 2020; Smith et al., 2019; Jones and Benca, 2015; Logan & McClung, 2018; Walker et al., 2021). Dagslys er særlig kritisk i et land som Norge, hvor dagslystilgangen allerede varierer dramatisk gjennom året.

Mindre dagslys fører til svekket innemiljøkvalitet Mangel på dagslys kan også påvirke boligens innemiljø på måter som er mindre synlige, men likevel viktige. Dagslys henger sammen med sentrale deler av det vi kaller indoor environmental quality (IEQ), altså kvaliteten på innemiljøet, som omfatter blant annet lysforhold, luftkvalitet, termisk komfort og hvordan rommet oppleves å være og oppholde seg i. Forskning viser at godt innemiljø har betydning for både helse, velvære og funksjon i hverdagen. Samtidig tyder nyere studier på at dagslys og vinduslufting også kan påvirke rommets mikrobiom – altså hvilke mikroorganismer som finnes i inneluften og på overflater. Dette er viktig fordi innemiljøet ikke bare formes av materialer og tekniske installasjoner, men også av lys, ventilasjon og kontakt med omgivelsene utenfor. Når boliger får mindre dagslys og i praksis blir mer lukkede, kan det derfor svekke både den opplevde og den biologiske kvaliteten i innemiljøet.

Dagslys er avgjørende for livskvaliteten og boligens attraktivitet

Dagslys bidrar til trivsel og velvære, det påvirker opplevelsen av rom og materialer, og øker attraktivitet og bokvalitet. Dagslysforhold har for eksempel stor påvirkning på attraktiviteten til en bolig basert på beliggenhet, utsyn og solforhold. Senkning av dagslyskrav vil bidra til å senke standarden for boligen.

Lavere byggekostnader men høyere bokostnader

Reduksjon av dagslyskrav kan gi lavere byggkostnader, som ønskelig skaper billigere boliger. Samtidig vil mindre tilgang til dagslys øke behovet for kunstig belysning, og i noen tilfeller også oppvarming. Dette kan over tid gi høyere energiforbruk og større strømutgifter for beboerne, særlig for grupper som oppholder seg mye hjemme, som eldre, studenter og personer med begrenset økonomi. Resultatet er at kostnadene i større grad flyttes fra utbygger til beboer – fra en kortsiktig gevinst i byggefasen til en langsiktig økonomisk belastning i bruksfasen.

Fra regulering til marked. Er det ønskelig?

Dagslyskrav har lenge vært en grunnleggende del av boligstandarden, nettopp fordi de skal sikre et visst minimum av kvalitet for alle. De siste årene har europeiske standarder skjerpet kunnskapsgrunnlaget for vurdering av dagslys, men dette har i liten grad blitt tatt inn i norske krav. I dag er de lavere minimumskravene i TEK17 obligatoriske, mens den mer kunnskapsbaserte metoden climate-based daylight modelling i EN 17037:2018+A1:2021 Daylight in buildings bare er anbefalt. Uansett europeisk utvikling i dette feltet, vil norske myndigheter redusere kravene enda mer. Når kravene svekkes flyttes ansvaret fra myndigheter til markedet, og kvaliteten blir i større grad et spørsmål om betalingsevne. Er dette noe vi ønsker oss? Et samfunn hvor dagslys skaper klasseforskjeller, og vindusflater blir en luksusvare?

En investering i helse og samfunn

Dagslys er ikke en luksus. Det må til for grunnleggende kvalitet i boliger. Å svekke kravene kan gi kortsiktige gevinster, men risikoen er at vi bygger boliger som ikke bidrar til å øke menneskers helse, trivsel og behov.

Vi oppfordrer derfor til at dagslyskravene skal opprettholdes og videreutvikles. Ikke reduseres.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.