Trond Ramsøskar

Innlegg: Materialer - ekte eller etterligninger?

Markedet for materialetterligninger har vokst de siste årene. Der vi tidligere hadde dårlige kopiprodukter, ser vi nå imitasjoner som utkonkurrerer ekte materialer.

Innlegg av:

Interiørarkitekt MNIL Trond Ramsøskar, partner i Monn interiørarkitekter

Som beskrivende ledd må vi interiørarkitekter stille oss spørsmålet: Når skal vi anbefale ekte materialer, og når skal vi foreslå etterligningene? Her må bruksområde, levetid, pris og vedlikeholdskrav vurderes opp mot hverandre. Bærekraftperspektivet er selvsagt også relevant.

Mange i arkitektbransjen sverger til ekte materialer, gjerne med den begrunnelse at ekte stein og naturmaterialer eldes godt, appellerer til følelsene våre og selvsagt er mer levende enn etterligningene. Sannheten er at imidlertid at imiterte varianter ofte har lengre levetid, er langt mer anvendelige og trenger mindre vedlikehold.

I tillegg handler diskusjonen rundt materialbruk i bunn og grunn om status: Ekte materialer formidler et preg av luksus, tradisjon og kultur samtidig som de signaliserer solid håndverk. Etterligninger er tilgjengelige for alle og alminneliggjør et eksklusivt uttrykk, noe som ikke minst skyldes at ny teknologi åpner for masseproduksjon.

Byggenæringens rolle

Utviklingen går lynraskt, og imiterte produkter konkurrerer godt på kvalitet og estetikk, samtidig som de er overlegne mht. bruksmuligheter. Beslutningstakere og bestillere sidestiller gjerne funksjon og estetikk: De foretrekker det som både er pent og praktisk. Høye vedlikeholdskostnader er et dårlig salgsargument, og følelsesargumentet kommer i andre rekke.

Byggenæringen bør etter mitt skjønn se det som sin oppgave å spre kunnskap om fordeler og ulemper ved forskjellige materialer slik at oppdragsgivere kan ta mest mulig informerte valg. Imiterte produkters frynsete rykte er dessverre seiglivet, og jeg tror det kan oppsummeres i ett ord: Respatex. Denne imitasjonen, som ble en landeplage i norske bad på 1960- og 1970-tallet, er skyld i at etterligninger for mange fremdeles er synonymt med lav kvalitet og dårlige kopier.

Som interiørarkitekter står vi ofte overfor vanskelige avveininger når det gjelder materialbruk. Vi må hele tiden vekte følgende forskjeller på ekte og imiterte produkter:

Ekte Imitert
• har sjel, taktilitet, temperatur og lukt• mangler dybde, gir ikke sanseopplevelser, er mer hygieniske
• bærekraftige i den forstand at de lettere går tilbake til naturen• tåler hardere bruk, tar tid før slitasje synes, lengre levetid uten forringelse av kvalitet
• sårbare for skader og hakk – også for slitasje og for syrer som ofte finnes f.eks. i matvarer• lettere å reparere, kan f.eks. skjære ut og erstatte et skadet parti • lettere å fjerne flekker når disse ikke trekker inn i materialet
• nødvendig med spesialbehandling (oljing, pussing, impregnering osv.), får patina over tid • kan være sårbare for direkte sollys• enklere vedlikehold, unngår bruk av kjemikalier (ønskelig i et renholdsperspektiv, HMS-krav)
• kan oppleve forskjellige kvaliteter i samme parti, må akseptere stor variasjon• ensartet kvalitet og uttrykk, kan enkelt supplere
• høy investeringskostnad, uforutsatte vedlikeholds- kostnader• lettere å montere, «bygger» ofte mindre (kunstig marmor er bare noen få millimeter tykk, ekte flere cm)
• store formater krever spesialverktøy, vanskelige å håndtere, lett å få brekkasje• formater/størrelser enkle å jobbe med, imiterte fliser kan gå fra gulv til tak
• etterligningene stadig mer like originalene
• produktutviklingen kopierer materialer som det er knapphet på, f.eks. visse steintyper

Byggenæringens råd til profesjonelle kunder

1) Vurder bruksmåte

Når man på forhånd vet at det aktuelle bruksområdet kan ha høy slitasje, må man ta hensyn til dette, bl.a. i gjennomgangssoner, trapperom og inngangspartier.

· Ekte stein eller heltre i inngangspartiet vil raskt bli forringet av røft fottøy, fukt, veisalt, oljesøl osv. Fuktskader og flekker som ikke går bort, fører til utskifting tidligere enn planlagt.

· Ekte stein bør velges der sluttbrukeren kommer tett på materialet, f.eks. i topplaten på en resepsjonsdisk. Ekte tre på gulvet passer der folk går barbeint eller med sokker og kan føle nærheten til det ekte materialet.

· Kunststein er nesten blitt standard i næringsbygg, spesielt i hotell- og restaurantbransjen. Ekte stein fungerer ikke i buffeter der varme og kalde elementer skal kombineres. Når det gjelder steintopper på bad, er det kun den kunstige varianten som tåler såpe og syrer.

2) Kapasitet til å drive vedlikehold

Hvis ekte materialer er et alternativ, bør det avklares hvem som skal gjøre jobben når gulv eller benkeplate må oljes, eller når messing må pusses. I næringsbygg må ekthet kontra etterligning veies opp mot vedlikeholdsavdelingens ressurser og kapasitet. (Men husk at ekte stein på gulvet i et inngangsparti reflekterer luksus og høye vedlikeholdskostnader. I noen tilfeller vil oppdragsgiver ønske dette.)

3) Unngå ubehagelige overraskelser

Ekte materialer kombinerer ofte høy pris og stor sårbarhet. Hvis rødvinsflekker, matolje eller syrer blir liggende på en benkeplate i marmor over natten, vil farge trenge inn og sette varige spor. Ekte skinn på en sofa eller en spisestol ser fantastisk ut, men mat og drikke setter flekker som ikke går bort. Ekte materialer kan dermed føre til raske utskiftninger.

4) Sørg for nødvendig produktkunnskap

Materialer bør ikke velges før tilstrekkelig informasjon er innhentet: Produsentens nettsider, produktark, bruksanvisninger og vedlikeholdsrutiner – alt er lett tilgjengelig. Spesielt viktig er det å kartlegge materialets tåleevne når det det gjelder rengjøringsmidler og andre kjemikalier.

 

Powered by Labrador CMS