Trond Ramsøskar
Innlegg: Materialer - ekte eller etterligninger?
Markedet for materialetterligninger har vokst de siste årene. Der vi tidligere hadde dårlige kopiprodukter, ser vi nå imitasjoner som utkonkurrerer ekte materialer.
Innlegg av:
Interiørarkitekt MNIL Trond Ramsøskar, partner i Monn
interiørarkitekter
Som beskrivende
ledd må vi interiørarkitekter stille oss spørsmålet: Når skal vi anbefale ekte
materialer, og når skal vi foreslå etterligningene? Her må bruksområde,
levetid, pris og vedlikeholdskrav vurderes opp mot hverandre. Bærekraftperspektivet
er selvsagt også relevant.
Mange i
arkitektbransjen sverger til ekte materialer, gjerne med den begrunnelse at
ekte stein og naturmaterialer eldes godt, appellerer til følelsene våre og selvsagt
er mer levende enn etterligningene. Sannheten er at imidlertid at imiterte varianter
ofte har lengre levetid, er langt mer anvendelige og trenger mindre vedlikehold.
I tillegg
handler diskusjonen rundt materialbruk i bunn og grunn om status: Ekte
materialer formidler et preg av luksus, tradisjon og kultur samtidig som de
signaliserer solid håndverk. Etterligninger er tilgjengelige for alle og alminneliggjør et eksklusivt
uttrykk, noe som ikke minst skyldes at ny teknologi åpner for masseproduksjon.
Byggenæringens
rolle
Utviklingen går
lynraskt, og imiterte produkter konkurrerer godt på kvalitet og estetikk,
samtidig som de er overlegne mht. bruksmuligheter. Beslutningstakere og bestillere
sidestiller gjerne funksjon og estetikk: De foretrekker det som både er pent og
praktisk. Høye vedlikeholdskostnader er et dårlig salgsargument, og følelsesargumentet
kommer i andre rekke.
Byggenæringen
bør etter mitt skjønn se det som sin oppgave å spre kunnskap om fordeler og
ulemper ved forskjellige materialer slik at oppdragsgivere kan ta mest mulig informerte
valg. Imiterte produkters frynsete rykte
er dessverre seiglivet, og jeg tror det kan oppsummeres i ett ord: Respatex.
Denne imitasjonen, som ble en landeplage i norske bad på 1960- og 1970-tallet,
er skyld i at etterligninger for mange fremdeles er synonymt med lav kvalitet
og dårlige kopier.
Som
interiørarkitekter står vi ofte overfor vanskelige avveininger når det gjelder materialbruk.
Vi må hele tiden vekte følgende forskjeller på ekte og imiterte produkter:
|
Ekte
|
Imitert
|
| • har sjel, taktilitet, temperatur og lukt | • mangler dybde, gir ikke sanseopplevelser, er mer hygieniske |
| • bærekraftige i den forstand at de lettere går tilbake til naturen | • tåler hardere bruk, tar tid før slitasje synes, lengre levetid uten forringelse av kvalitet |
| • sårbare for skader og hakk – også for slitasje og for syrer som ofte finnes f.eks. i matvarer | • lettere å reparere, kan f.eks. skjære ut og erstatte et skadet parti • lettere å fjerne flekker når disse ikke trekker inn i materialet |
| • nødvendig med spesialbehandling (oljing, pussing, impregnering osv.), får patina over tid • kan være sårbare for direkte sollys | • enklere vedlikehold, unngår bruk av kjemikalier (ønskelig i et renholdsperspektiv, HMS-krav) |
| • kan oppleve forskjellige kvaliteter i samme parti, må akseptere stor variasjon | • ensartet kvalitet og uttrykk, kan enkelt supplere |
| • høy investeringskostnad, uforutsatte vedlikeholds- kostnader | • lettere å montere, «bygger» ofte mindre (kunstig marmor er bare noen få millimeter tykk, ekte flere cm) |
| • store formater krever spesialverktøy, vanskelige å håndtere, lett å få brekkasje | • formater/størrelser enkle å jobbe med, imiterte fliser kan gå fra gulv til tak |
| • etterligningene stadig mer like originalene |
| • produktutviklingen kopierer materialer som det er knapphet på, f.eks. visse steintyper |
Byggenæringens
råd til profesjonelle kunder
1) Vurder
bruksmåte
Når man på
forhånd vet at det aktuelle bruksområdet kan ha høy slitasje, må man ta hensyn
til dette, bl.a. i gjennomgangssoner, trapperom og inngangspartier.
· Ekte stein eller heltre i
inngangspartiet vil raskt bli forringet av røft fottøy, fukt, veisalt, oljesøl
osv. Fuktskader og flekker som ikke går bort, fører til utskifting tidligere
enn planlagt.
· Ekte stein bør velges der sluttbrukeren
kommer tett på materialet, f.eks. i topplaten på en resepsjonsdisk. Ekte tre på
gulvet passer der folk går barbeint eller med sokker og kan føle nærheten til det
ekte materialet.
· Kunststein er nesten blitt standard i
næringsbygg, spesielt i hotell- og restaurantbransjen. Ekte stein fungerer ikke
i buffeter der varme og kalde elementer skal kombineres. Når det gjelder steintopper
på bad, er det kun den kunstige varianten som tåler såpe og syrer.
2) Kapasitet
til å drive vedlikehold
Hvis ekte
materialer er et alternativ, bør det avklares hvem som skal gjøre jobben når
gulv eller benkeplate må oljes, eller når messing må pusses. I næringsbygg må ekthet
kontra etterligning veies opp mot vedlikeholdsavdelingens ressurser og
kapasitet. (Men husk at ekte stein på gulvet i et inngangsparti reflekterer
luksus og høye vedlikeholdskostnader. I noen tilfeller vil oppdragsgiver ønske
dette.)
3) Unngå
ubehagelige overraskelser
Ekte
materialer kombinerer ofte høy pris og stor sårbarhet. Hvis rødvinsflekker,
matolje eller syrer blir liggende på en benkeplate i marmor over natten, vil
farge trenge inn og sette varige spor. Ekte skinn på en sofa eller en spisestol
ser fantastisk ut, men mat og drikke setter flekker som ikke går bort. Ekte
materialer kan dermed føre til raske utskiftninger.
4) Sørg
for nødvendig produktkunnskap
Materialer bør
ikke velges før tilstrekkelig informasjon er innhentet: Produsentens nettsider,
produktark, bruksanvisninger og vedlikeholdsrutiner – alt er lett tilgjengelig.
Spesielt viktig er det å kartlegge materialets tåleevne når det det gjelder
rengjøringsmidler og andre kjemikalier.