Innlegg: Justering av enhetspriser

Mindre intuitivt blir det når partene – til tross for at enhetsprisen i utgangspunktet er anvendelig – kan kreve enhetsprisen justert dersom forutsetningene for å anvende enhetsprisen forrykkes, jf. NS 8405 pkt. 25.7.2.

Mens første ledd gjelder anvendelsen og justeringen av kontraktens enhetspriser for ytelser det ikke er avtalt enhetspriser for, men hvor den nye ytelsen i det vesentlige er likeartet med ytelser det er fastsatt enhetspriser for, gjelder andre ledd justering av enhetspriser der typen arbeid forblir den samme, men hvor andre forhold medfører at forutsetningene for å anvende enhetsprisene forrykkes. Det er andre ledd som er tema for denne artikkelen:

 «Forrykkes forutsetningene for å anvende enhetsprisene, herunder som følge av omfanget eller antallet av endringsarbeider, tidspunktet for endringsarbeidet eller lignende, kan partene kreve at enhetsprisene justeres for de fordyrelser eller besparelser som dette har medført».

1 Når oppstår problemet?

Som regel har konflikten sitt utspring i at entreprenøren ser at produksjonskostnaden blir høyere enn det han tok i betraktning på avtaletidspunktet, og derfor ønsker at enhetsprisen oppjusteres. Byggherren vil hevde at dette er entreprenørens risiko, og er derfor ikke uten videre villig til å åpne pengesekken. Situasjonen kan imidlertid også være motsatt; byggherre ønsker å nedjustere enhetsprisen fordi han ser at det blir billigere for entreprenøren å utføre arbeidet enn antatt, og ønsker ikke at entreprenøren skal oppnå en fortjeneste som – i byggherrens øyne – fremstår som uforholdsmessig høy.

2 Hvordan ta stilling til kravet?

2.1 Åpner forholdet for krav på vederlagsjustering?

Når man blir møtt med, eller ønsker å gjøre gjeldene slike krav, må man først ta stilling til om inngangsvilkåret for å kunne kreve vederlagsjustering er oppfylt. For byggherren forutsetter dette at kravet er begrunnet i en endring, mens det for entreprenøren forutsettes at kravet enten kan begrunnes i en endring, forsinkelse eller svikt ved byggherrens leveranser mv., eller i andre hindringer for entreprenørens oppfyllelse som byggherren har risikoen for, jf. NS 8405 pkt. 25.1 og 25.2.

I de fleste situasjoner vil det ikke være tvil om at inngangsvilkåret er oppfylt. Av og til ser vi imidlertid at en av partene utelukkende påberoper seg et mengdeavvik som grunnlag for en justering av enhetsprisen. Her er det viktig å være oppmerksom på at et avvik fra kontraktens poster som skal avregnes etter enhetspriser, ikke utgjør noen endring med mindre avviket i vesentlig grad overstiger det entreprenøren burde tatt i betraktning ved inngåelse av kontrakten, jf. NS 8405 pkt. 22.1 (4).

Hvilke mengder entreprenøren burde tatt i betraktning, beror primært på en vurdering av hva som kunne utledes av tilgjengelig informasjon på kontraktstidspunktet. Det vil være naturlig å ta utgangspunkt i mengdeanslaget for den konkrete posten som kreves justert, men det må også ses hen til hvilken informasjon som ellers fremgår av kontraktsgrunnlaget. Avgjørende er hvordan en normalt forstandig tilbyder oppfatter de beskrivelser som er gitt, jf. HR-2019-830-A. Dersom det ikke foreligger konkrete holdepunkter for noe annet, vil man imidlertid i de fleste tilfeller kunne anta at kontraktens mengdeanslag samsvarer med mengden entreprenøren burde tatt i betraktning på avtaletidspunktet.

Det ligger imidlertid i enhetsprisens natur at mengdene kan variere uten at dette skal gi noen av partene rett til å kreve enhetsprisen justert. Det er derfor først når avviket mellom de faktiske mengdene og mengdene entreprenøren burde tatt i betraktning på avtaletidspunktet kan anses som «vesentlig», at forholdet kan gi grunnlag for en justering av enhetsprisen. Generelt skal det mye til før et avvik kan betegnes som vesentlig, samtidig som grensen vil kunne variere basert på kontraktstype, type arbeid, usikkerhetsmomenter knyttet til forventet mengde, osv.

Dersom avviket vurderes som vesentlig, foreligger det en endring som kan gi rett på justering av enhetsprisen iht. NS 8405 pkt. 25.7.2 (2).

2.2 Forutsetninger for enhetsprisen

Spørsmålet blir så hva som var forutsetningene for å anvende enhetsprisen, og hvorvidt disse senere har blitt forrykket.

Når vi vurderer hva som var forutsetningene for å anvende enhetsprisene, ser vi primært på forutsetninger for utførelsen, og ikke for resultatet. Det er altså forutsetninger for hvordan, til hvilken tid, og i hvilket omfang arbeidene skal utføres som er relevant, og ikke hva som utføres. Hvorvidt en påberopt omstendighet kan sies å ha vært en forutsetning for å anvende enhetsprisen, beror på en konkret vurdering. Det sentrale vil være å påvise omstendigheter ved kontraktsinngåelsen som – basert på objektive betraktninger – rimeligvis må kunne antas å ha hatt betydning for den enhetsprisen som er gitt. Her vil informasjonen som fremgår av kontraktsgrunnlaget være særlig relevant, men det må også ses hen til omstendighetene ellers. Det avgjørende er hvilke forutsetninger det er sannsynlig at en «normalt forstandig tilbyder» vil vektlegge ved prisingen av det aktuelle arbeideidet, jf. Rt-2012-1729.

Et eksempel er en entreprenør som skal grave ut jordmasser fra et anleggsområde. Opprinnelig er det planlagt at dette arbeidet skal utføres på høsten, men som følge av forsinkelser blir arbeidene forskjøvet til vinteren. Fordi det er vanskeligere å grave ut fryste jordmasser, bruker entreprenøren mer tid og ressurser på arbeidet, uten at denne merinnsatsen er reflektert i enhetsprisen. Normalt vil man da måtte si at forutsetningene for enhetsprisen har blitt forrykket. Gitt at entreprenøren ikke er ansvarlig for forsinkelsene, vil han i en slik situasjon normalt ha krav på at enhetsprisen justeres.

Her er det imidlertid viktig å merke seg at dersom entreprenøren selv er ansvarlig for forholdet som medfører at forutsetningene for å anvende enhetsprisen blir forrykket, vil han heller ikke kunne kreve enhetsprisen justert. Dette følger av kontraktens system, men fremgår også implisitt av ordlyden i NS 8405 pkt. 25.7.2 (2).

Etter ordlyden er det en betingelse for en eventuell justering av enhetsprisen at det foreligger årsakssammenheng mellom forrykkelsen og det forhold som påberopes som grunnlag for vederlagsjustering. Det heter at forrykkelsen må ha oppstått «som følge av omfanget eller antallet av endringsarbeider, tidspunktet for endringsarbeidet eller lignende». Bestemmelsen må forstås som at forutsetningen for å anvende enhetsprisen må ha blitt forrykket av samme årsak som «inngangsvilkåret» som begrunner partens vederlagskrav, ref. pkt. 3.1 ovenfor. Dersom byggherren krever enhetsprisen justert må altså forutsetningen for å anvende enhetsprisen ha blitt forrykket som følge av en endring, mens det for entreprenørens del må være snakk om forrykkelser som følge av en endring, forsinkelse eller svikt ved byggherrens leveranser eller annen medvirkning etter bestemmelsene i pkt. 19 og 20, eller andre hindringer for entreprenørens oppfyllelse som byggherren har risikoen for, jf. NS 8405 pkt. 25.1 og 25.2. Dersom det ikke foreligger årsakssammenheng mellom de forrykkede forutsetningene og det underliggende forhold parten påberoper seg som grunnlag for vederlagsjustering, vil det heller ikke være anledning til å kreve enhetsprisen justert.

Til tross fra at kravet til årsakssammenheng er innfridd, er det imidlertid ikke enhver forrykkelse som medfører at enhetsprisene kan justeres, jf. LH-2021-100431. Partene må langt på vei bære risikoen for egne forutsetninger, også når forutsetningene er klare nok for motparten, jf. Rt-2002-1110. Dette aktualiserer spørsmålet om hvor stort avviket fra partenes opprinnelige forutsetninger må være før enhetsprisene kan justeres iht. NS 8405 pkt. 25.7.2 (2).

Undertegnede er ikke kjent med at det finnes rettspraksis som drøfter dette konkret, men i teorien antas det at det må foreligge en betydelig endring av forutsetningene. I lys av rettspraksis – herunder også den nylig avsagte LE-2023-82589 – er nok dette riktig, men utover at det må avgrenses mot de helt bagatellmessige endringene, gir dette likevel liten veiledning for hvor grensen skal trekkes i tvilstilfellene. Av mangel på andre holdepunkter vil nok vurderingen munne ut i en interesseavveining av om det – sett hen til risikofordelingen i kontrakten og partenes forventninger ved kontraktsinngåelsen – fremstår som rimelig at vederlaget justeres.

Konkluderer man med at forutsetningene for å anvende enhetsprisen er (tilstrekkelig) forrykket, må det så vurderes hvilke konsekvenser dette eventuelt skal få for enhetsprisen.

2.3 Hvordan skal enhetsprisen justeres?

Etter ordlyden skal enhetsprisen justeres for de «fordyrelser eller besparelser» de forrykkede forutsetningene «har medført».

I ordlyden «har medført», ligger det først og fremst et krav om årsakssammenheng mellom det forholdet som gir grunnlag for vederlagsjusteringen etter NS 8405 pkt. 25.1 eller 25.2, og den konkrete fordyrelsen/besparelsen som har oppstått. Dette betyr at det ved justeringen av enhetsprisen bare skal tas hensyn til de kostnadskonsekvensene som konkret skyldes det påberopte forholdet.

For det tilfellet at det er flere årsaker til at utførelseskostnadene (selvkosten) har endret seg, må det i justeringen ses vekk fra effekten de årsaker som ikke gir rett på vederlagsjustering har hatt på utførelseskostnadene. Hvis vi tenker oss at entreprenøren i eksempelet ovenfor er ansvarlig for halvparten av forsinkelsene i prosjektet, må det altså ved beregningen av fordyrelsen ses bort fra halvparten av merkostnadene han ble påført som følge av at arbeidene måtte utføres på vinteren.

Når man skal ta stilling til den konkrete fordyrelsen/besparelsen, må man vurdere hvilke utførelseskostnader som ville gått med til arbeidet før og etter de forrykkede forutsetningene. Dersom entreprenørens selvkost ved å grave ut 1 kubikkmeter på høsten utgjør kr 100, mens entreprenørens selvkost for å grave ut den samme kubikkmeteren på vinteren utgjør kr 150, må enhetsprisen oppjusteres med kr 50. Fordyrelsen/besparelsen på arbeidet må gjenspeiles i enhetsprisen krone for krone, uavhengig av det opprinnelige prisnivået. En opprinnelig enhetspris på kr 100 vil derfor justeres til kr 150 på samme måte som en opprinnelig enhetspris på kr 1 000 vil justeres til kr 1 050. For det tilfellet at entreprenøren selv er ansvarlig for halvparten av forsinkelsene, skal enhetsprisen bare oppjusteres med kr 25.

Når det gjelder fastsettelsen av utførelseskostnaden før og etter forutsetningsforrykkelsen, vil partene som regel være uenige om hvordan dette skal beregnes/fastsettes. Dette er først og fremst et bevisspørsmål, og det er den parten som krever enhetsprisen justert som har bevisbyrden for at den forrykkede forutsetningen faktisk har medført en fordyrelse/besparelse i det omfanget som hevdes. Dersom det ble utarbeidet en kalkyle ifm. prisingen av den aktuelle enhetsprisen vil det være naturlig å ta utgangspunkt i denne, men kalkylen må suppleres med tilleggsdokumentasjon som underbygger at kalkylen er realistisk.

 Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.