Innlegg: Innleieforbudet - Vi forventer en troverdig evaluering

For å kunne svare på det, trenger vi et faktagrunnlag som er grundig, balansert og troverdig. Det er avgjørende at analyser av effektene av innleieforbudet gjennomføres på en objektiv måte – fri for forutinntatte konklusjoner, ideologi og synsing.

De to rapportene fra fagbevegelsen som til nå er laget om resultatet av innleieforbudet, kan ikke ses på som troverdige. De er spekket med nettopp subjektivitet og ideologi, og i tillegg kommer det frem usanne påstander. Men når synsing og udokumenterte påstander er så fremtredende, bør det ikke overraske noen. «Feltarbeidet» er gjort av fagbevegelsens tillitsvalgte selv!

Vi forventer mer

Lederen Unionen Fagforening, Fellesforbundet avdeling 747, Jorge Alex Dahl, sa i et intervju med bygg.no 23. mai: «Vår rapport har aldri vært forsøkt framstilt som en objektiv eller upolitisk rapport om innleie. Unionen fagforening er heller ikke en objektiv part i denne diskusjonen. Tvert imot har vi klare meninger om de negative konsekvensene av innleie, og en egen agenda knyttet til hvordan vi mener dette problemet skal løses.»

Han la til at: «Det kan ikke forventes at rapporter utarbeidet av en enkelt fagforening skal møte de samme, høye forventningene som stilles til andre og større organisasjoner.»

Til det er å si at dersom trepartssamarbeidet skal fungere, og dersom vi skal få frem et korrekt bilde av hvordan noe så viktig som innleieforbudet er, så må vi kunne forvente at også fagbevegelsen bruker ressurser på å få frem korrekt og sannferdig informasjon. Målet med en slike undersøkelser er jo å informere «lovmakerne», politikerne på Stortinget, om hvordan forbudet har virket inn på bedrifter og ansatte.

Professor Frank Aarebrot skal en gang ha sagt at «Når ønsketenkning overskygger empirien, da har vi et problem». Han kalte sågar dette for en «folkesykdom». Men slik er det altså blitt i denne saken; noe som er svært uheldig dersom vi ønsker at ansvarlige myndigheter skal kunne gjøre seg opp en uhildet mening om resultatet av innleieforbudet.

Byggenæringen trenger fleksibilitet

Byggenæringen er prosjektstyrt og må håndtere store svingninger i oppdragsmengden. Fast ansettelse skal og bør være hovedregelen, men innleie har en viktig funksjon i å håndtere topper i produksjonen eller endrede frister fra byggherrer.

Problemet tidligere var ikke innleie i seg selv, men at regelverket ble misbrukt av enkelte useriøse aktører. Løsningen burde vært bedre håndheving og tydelige sanksjoner – ikke et generelt forbud.

Viktigheten av etterprøvbare fakta

Når vi i dag diskuterer konsekvensene av innleieforbudet, må vi stille strenge krav til kvaliteten på datagrunnlaget. Rapportene som nå foreligger gir enkelte svar, men de kan ikke alene gi et komplett bilde. For både politikere, arbeidsgivere og arbeidstakere er det avgjørende at kunnskapen vi baserer oss på, har høy validitet.

En ensidig fremstilling skaper ikke et mer seriøst arbeidsliv. Tvert imot risikerer vi å ta beslutninger som svekker både tryggheten for arbeidstakerne og forutsigbarheten for bedriftene.

Behov for ny diskusjon

Bemanningsbedriftene har de siste årene vært gjennom betydelige forbedringer; med regler om likebehandling, solidaransvar og forbud mot nulltimerskontrakter. Dette har bidratt til et mer ryddig og seriøst arbeidsliv. Nå er tiden inne for en ny, faktabasert diskusjon om innleieregelverket.

Forbudet ble innført som en midlertidig ordning. Vi forventer derfor at myndighetene tar initiativ til en åpen og faktabasert dialog med både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Målet må være et arbeidsliv som kombinerer trygghet for arbeidstakere med nødvendig fleksibilitet for bedriftene – ikke et arbeidsliv bygget på inderlige ideologiske ønsker og mangelfull empiri.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.