Innlegg: I hvilken grad er PBL97 skyld i de høye byggekostnadene?

Myndighetene skulle forholde seg til de profesjonelle leverandørene. Ingen andre land i Europa har prøvet dette. Nå har vi snart 30 års erfaring med en reform som ikke har fungert som planlagt og som har vært "lappet på" mange ganger. 

I og med at leverandørene tok over ansvaret har det meste av lovgivningen siden 1997 vært et spill mellom myndighetene og leverandørene for å få PBL97 til å fungere. Dette pågår fremdeles med byggeiere på «tilhørerbenken». 

Byggkvalitetsutvalget fra 2020 satte søkelyset på de uheldige sidene ved gi leverandørene så mye makt og foreslo å plassere byggeieren tilbake "bak rattet», men møtte motbør fra mange hold. Dagens regelverk er blitt så komplisert og så tungt å endre at ingen orker å gå løs på det - hverken myndigheter, leverandører eller politikere. Byggeiernes organisasjoner er etter 30 år på sidelinjen selv nølende til å bytte plass med leverandørene. 

Spørsmålet som er grunn til å stille når vi leter etter forklaringer på de høye byggekostnadene er i hvilken grad PBL97 er medskyldig? Myndighetene og leverandørene har ikke incentiver til å holde kostnadene nede. Stadig nye offentlige krav har blitt faset inn i byggeprosjektene fra de ulike sektormyndighetene. Nye energikrav, miljøkrav, helsekrav, sikkerhetskrav, EU krav, m.m. Det har gitt mer arbeid til leverandørene. Det "gjøres med dette opp regning uten vert" gang på gang. Rådgiverkostnadene i et normalt byggeprosjekt har for eksempel økt dramatisk siden 1997.

Et mantra innen all markedsøkonomi er at krevende kunder må til for å utvikle en bransje. Det er grunn til å tro at PBL 97 har bidratt til motsatte. Det er vanskelig å se noen enkel vei ut av uføret vi er kommet opp i. Leverandørenes organisasjoner holder naturlig nok fast på posisjonene de har fått og myndighetene fortsetter å lytte primært til leverandørene. Et eksempel er regjeringens klimapartnerskap som er inngått mellom NHO Byggenæringen (leverandørene) og fagforbundet uten byggeierne. Det er fremhevet av alle at det grønne skiftet innebærer å bruke eksisterende bygg bedre før vi bygger nytt. Norge ligger på verdenstoppen i areal per innbygger og vi bygger 1-2% nytt hvert år. Plan og bygningsloven er giret mot det som bygges nytt. Skal vi løse ut dette potensialet i de eksisterende byggene er det fornuftig å spørre de som eier og kjenner sine bygg hva som må til. Der skjer det ikke noe uten byggeiers beslutning. Det er kanskje på tide å få løfte byggeierne tilbake som primær dialogpartner for myndighetene når det gjelder tiltak i eksisterende bygg.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.