Tonje Grönlund, leder for NCC Steinmaterialer Norge. Foto: NCC/Tor Heimdahl
Innlegg: Hva bygger vi med hvis stein blir mangelvare?
Norge står foran en historisk utbygging av grønn industri, infrastruktur og beredskap. Men midt i denne satsingen overses en avgjørende faktor: stein. Uten forutsigbar tilgang til steinmaterialer stanser både veier, jernbane, boliger – og selve det grønne skiftet. Likevel reduseres nå uttakene og nye avgifter truer tilgangen.
Innlegg av:
Tonje Grönlund, leder for NCC Steinmaterialer Norge.
Det vil de kommende årene investeres betydelige ressurser for
å vedlikeholde og bygge ut vei- og jernbanenettet, modernisere vann- og
avløpssystemer, utvikle boligområder og byer, styrke forsvaret og møte behovet
for en dobling av strømforbruket innen 2045.
I dette bildet spiller steinmaterialer – sand, pukk og grus
– en avgjørende rolle. Praktisk talt alle bygg- og anleggsprosjekter er
avhengige av steinmaterialer. Det gjør det til et av våre viktigste
byggematerialer – og den største geologiske ressursen som utvinnes og brukes i
samfunnet.
En regjeringsoppnevnt ekspertgruppe
foreslår nå å innføre særavgifter på uttak av steinmaterialer med mål om å
kutte utslipp og fremme sirkularitet i bygg- og anleggsnæringen. Vi deler fullt
ut klima- og miljømålene bak gruppens rapport. Men vi er bekymret for at en
flat særavgift vil stoppe innovasjon, øke kostnadene og svekke
forsyningssikkerheten.
I 2024 ble det solgt 52
millioner tonn byggeråstoff - steinmaterialer - i Norge. Hvis det innføres en
avgift på 25 kroner per tonn stein, vil det koste samfunnet 1,3 milliarder kroner
ekstra hvert år.
Nylig lanserte NCC rapporten “Securing a sustainable
material supply in the Nordics”, som viser at de store prosjektene for
utvikling av samfunnet som Norge og de nordiske landene planlegger, vil føre
til en betydelig økning i forbruket av steinmaterialer mellom 2026 og 2045. Innen 2045 forventes det at Norge vil
ha behov for 700 millioner tonn mer enn i dag for å møte samfunnets behov. Det
tilsvarer en økning på 30 prosent.
Situasjonen er den samme i alle de nordiske landene og vi
står overfor en historisk omstilling for å nå målet om netto nullutslipp innen
2050. Det er åpenbart at vi i Norden må finne felles, langsiktige og robuste
løsninger for å sikre en bærekraftig tilgang til steinmaterialer. Det har blitt enda tydeligere etter de siste
års forstyrrelser i globale logistikkjeder forårsaket av koronapandemien,
krigen i Europa og globale handelskonflikter.
Samtidig som etterspørselen øker drastisk, og selv om de
nordiske landene i de fleste tilfeller har god tilgang på naturressurser og steinmaterialer,
er mangel på stein i ferd med å bli en realitet. I Norge har antallet aktive
pukkverk og masseuttak de siste årene falt fra 1 000 pukkverk til 925 i
2023.
Denne nedgangen får store konsekvenser. Når antallet aktive
uttak reduseres, blir bygge- og infrastrukturprosjekter i økende grad avhengige
av langtransporterte steinmaterialer– noe som fører til høyere utslipp, økte
kostnader og større logistisk kompleksitet.
Å møte denne utfordringen krever en koordinert strategi for
de nordiske landene. Ingen enkeltløsning er tilstrekkelig. I stedet er det
behov for en kombinert tilnærming innen tre strategiske områder: muliggjøre ny
utvinning, øke bruken av resirkulert materiale og forbedre
ressurseffektiviteten.
I rapporten identifiserer NCC tre hovedområder som er
avgjørende for å møte den økende etterspørselen:
- Legge til rette for uttak av nye steinmaterialer
- Øke gjenvinning og gjenbruk av eksisterende materialer
- Optimalisere materialbruk for å redusere etterspørsel og minimere avfall
Jeg er overbevist om at dersom vi setter inn de riktige
tiltakene, kan vi bygge bro mellom dagens tilgang og fremtidens behov, sikre
materialforsyningen – og samtidig nå våre klimamål, til tross for de
geopolitiske utfordringene vi står overfor. Men det krever at vi handler nå.
Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatternes regning.