Innlegg: Fredens friminutt er over – det kan være en god nyhet
Vi står i en ny virkelighet. Og det er på høy tid. For når tryggheten vi lenge har tatt for gitt, ikke lenger kan garanteres, tvinger det frem noe vi har utsatt for lenge: Reell endring i hvordan vi tenker beredskap, forsvar og samfunnsbygging.
Grete Aspelund (konserndirektør i NCC) og Audun Blegen (administrerende direktør, Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg (EBA))
Det betyr ikke bare større budsjetter. Det betyr smartere
samarbeid. Bedre samordning. Og ny bruk av kapasiteten og kompetansen vi allerede
har.
Fredens
friminutt i Europa ble kortvarig, som Rolf Tamnes i NUPI så treffende sa. Men
det åpner også døren for løsninger som vil komme hele samfunnet til gode.
Annonse
Entreprenørdagen 2025: Ett tydelig budskap
På Entreprenørdagen i Stavanger nylig samlet vi en hel
næring, med næringslivsledere og offentlige aktører på scenen. Én ting var alle
enige om: Bygg- og anleggsbransjen kan spille en langt viktigere rolle i
beredskapsarbeidet.
Vi bygger Norge i fredstid – men vi kan også være en ekstra
muskel i krisetid.
Regjeringens Forsvarsløftet
og Totalberedskapsmeldingen
peker på et enormt behov for kapasitetsbygging, vedlikehold av kritisk
infrastruktur og robust forsyningssikkerhet. FFIs Forsvarsanalyse
2025 viser at både sivile og militære ressurser må samordnes bedre – og
trenes sammen.
Dette krever nytenkning om hvilke aktører som faktisk er en
del av totalforsvaret.
Foto: Sten Jansin
Vi har sovet i timen
Mens Norge har sovet i timen, er Finland og Sverige allerede
i gang. Der er bygg- og anleggsbransjen tett koblet på nasjonal
forsyningssikkerhet, og samarbeidet med forsvarssektoren er strukturert og
forpliktende.
I Finland er bygg- og anleggsbransjen integrert i den
nasjonale beredskapsmodellen gjennom blant annet Construction Pool – et
samarbeid mellom private selskaper og myndigheter som aktiveres ved kriser,
hendelser og unntakstilstander. Entreprenørkapasitet og tilgang på
byggemateriell er sikret, og beredskapsmål defineres hvert fjerde år av
regjeringen.
Dette gir forutsigbarhet, fart og trygghet.
I Norge preges samarbeidet fortsatt av siloer og ad
hoc-løsninger.
Nå vet vi hvor vi skal begynne
Fra salen i Stavanger kom det fem tydelige anbefalinger til
hvordan vi kan gå fra ord til handling – og bygge både trygghet og tempo i
totalberedskapen:
Lær av de beste. Se til Finland og
Sverige – her jobber bygg- og anleggsbransjen og myndighetene side om side for
å sikre nasjonal beredskap.
Involver tidlig. Bransjen må inn i
planlegging og øvelser – ikke vente på krisen.
Øve og forenkle. Kutt byråkrati og tren mer sammen –
tempo og samspill gir effekt.
Tenk nytt om innkjøp. Innovative
anskaffelser og fleksible kontrakter gir mer verdi for hver beredskapskrone.
Bygg kapasitet og kompetanse i hele landet.
Robust beredskap krever lokal tilstedeværelse. Vi trenger fagfolk, utstyr og
beredskap – også nord for Trondheim.
Fra leverandør til partner
Forsvarsløftet innebærer investeringer på nær 100 milliarder
kroner. Men dette handler ikke bare om militær kapasitet. Det handler om å
sikre et samfunn som tåler kriser, og som reiser seg raskt igjen.
Skal vi få dette til, må vi bruke alle gode krefter. Vi i
bygg- og anleggsbransjen er klare til å ta ansvar, men det gjør vi best som
partnere og ikke bare som leverandører.
Totalforsvar bygges ikke i siloer, det bygges i fellesskap.
En ny virkelighet og en ny mulighet
Fredens friminutt er over. Den gode nyheten kan bli at vi nå
tvinges til å bygge bedre, tryggere og raskere beredskap – sammen.
Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.