Innlegg: Energi­effektivisering haster – hva venter dere på?

Norge står overfor en varslet kraftkrise. NVE har anslått at vi allerede i 2028 kan få en betydelig svekket kraftbalanse – og i tørre år kan vi ende i underskudd. Det burde gjøre energieffektivisering til et av de mest presserende tiltakene på politisk dagsorden. Likevel ser vi at det går for sakte, virkemidlene er for svake, og ambisjonene for uklare.

I 2015 satte Stortinget et mål om å spare 10 TWh strøm innen 2030. Vi er snart i 2026, og har bare spart rundt 3 TWh. NVE anslo i sin rapport i april i år at vi kom til å spare 4 TWh i 2030 om vi fortsatte med dagens virkemiddelbruk. Så hva er planen for å komme i mål? Hvordan skal vi spare de neste 6 TWh? Og ikke minst: Hva er planen for å lykkes med lavslippssamfunnet mot 2050?

Vi må bruke energien smartere

Skal vi få fart på elektrifiseringen av transport og industri, trenger vi ikke bare mer kraft – vi trenger mer effektiv bruk av den kraften vi allerede har. Energieffektivisering reduserer behovet for ny produksjon, demper presset på nettet og gir husholdninger og næringsliv lavere energiregninger. Det er vanskelig å forstå hvorfor dette ikke er høyeste prioritet.

Byggenæringen vet hvor skoen trykker. Vi vet at det finnes store gevinster i å oppgradere eksisterende bygg – men investeringene er ofte krevende for folk flest. Enovas støtteordninger er ikke godt nok innrettet mot husholdningene, og mange opplever at de må investere mye før de i det hele tatt kan søke støtte. Resultatet er at potensialet for energieffektivisering i norske hjem forblir uutløst.

Derfor spør vi: Hva vil partiene gjøre for å gi vanlige folk reell tilgang til støtteordninger for ENØK-tiltak? Er dere villige til å støtte også moden teknologi og delvis oppgradering – eller skal kun de største og mest avanserte tiltakene få hjelp?

Hva med rettighetsbasert støtte til ENØK?

En stadig større andel av befolkningen ønsker å ta grep. Likevel møter de et virkemiddelapparat som er tungt, byråkratisk og lite forutsigbart. Kanskje er tiden inne for å se på rettighetsbaserte ordninger – der husholdningene har krav på støtte til dokumenterte tiltak. Det vil gjøre ENØK mer tilgjengelig og øke forutsigbarheten, både for forbrukere og for leverandører i næringen.

Energifleksibilitet må inn i nybygg

Samtidig må vi tenke fremover. Energikommisjonen har pekt på at Norge har et ubrukt potensial på 6–11 TWh i bruk av omgivelsesvarme via varmepumper. Skal vi utløse dette potensialet, må flere bygg tilrettelegges for energifleksibel oppvarming. Her trenger vi virkemidler som gjøre det lønnsomt å velge disse løsningene fremover

Vi må prioritere riktig – også i ROT-markedet

Norsk ROT-marked (rehabilitering, ombygging og tilbygg) er på over 200 milliarder kroner årlig. Likevel brukes pengene i altfor liten grad på tiltak som faktisk reduserer energibruk og klimagassutslipp. Hvordan kan vi gjøre det mer attraktivt for husholdninger og bedrifter å velge ENØK fremfor nye fliser og kjøkkenbenker? Her trengs både skatteincentiver, støtteordninger og klare politiske signaler.

Vi må gjøre ENØK attraktivt igjen

For å lykkes må vi ikke bare gjøre energieffektivisering lønnsomt – vi må gjøre det attraktivt. Det må være lett å forstå, enkelt å gjennomføre og mulig å betale for. ENØK må være noe du kan snakke om med naboen uten å virke sær – og noe du er stolt av å ha investert i.

Byggenæringen står klar. Vi har løsningene, kompetansen og gjennomføringskraften. Nå er det politikerne som må vise at de mener alvor.

Hva venter dere på?

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.