Festningen ble formelt fredet av Riksantikvaren torsdag formiddag i forbindelse med markeringen av 80-årsdagen for frigjøringen av Norge etter andre verdenskrig.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) understreker at Hegra festning spilte en viktig rolle i den norske motstanden mot okkupasjonsmakten.
Annonse
– Derfor er det ekstra spesielt å annonsere fredningen på markeringen av selve frigjøringsdagen, sier han.
Den norske styrken – på rundt 250 menn og én kvinne – ble ledet av major Hans Reidar Holtermann, som under kummerlige forhold forsvarte festningen mot tyskerne i 25 dager. Den ble besatt 10. april, og kapitulerte ikke før 5. mai, som den siste i Sør-Norge.
Hegra festning spilte en viktig rolle under nazistenes angrep på Norge under andre verdenskrig. Nå er festningen og bygningene fra krigsårene fredet av Riksantikvaren. Arkivfoto: Gorm Kallestad / NTB
Også riksantikvar Hanna Geiran understreker festningens historiske betydning.
– Forsvaret av Hegra festning var en av de lengste kampene i Norge under invasjonen, og ble et symbol på norsk motstandsvilje. Denne fredningen skal nå sikre og bevare Hegra festning som et forsvarsanlegg.
Fredningen omfatter hele Hegra festning, inkludert hovedfortet og de fremskutte batteriene Kleivplassen og Svartåsen.
I tillegg omfatter det restene etter fredsleiren og alle synlige skader på festningen som følge av de tyske angrepene i 1940, men ikke bygninger, anlegg eller tekniske installasjoner som er oppført etter 1945.
