En intern rapport tyder på at arbeidene på Follobanen har utfordringer, både her på Ski og på Oslo-siden.

Intern rapport: Høy risiko for at manglende signalkapasitet kan gi Follobanen-forsinkelser

Stor arbeidsmengde og manglende signalkapasitet, både internt i Jernbaneverket og eksternt i markedet, kan gi forsinkelser i Follobane-prosjektet.

Publisert Sist oppdatert

Follobanen

Follobaneprosjektet er det største samferdselsprosjekt i Norge og får landets hittil lengste jernbanetunnel.

Prosjektet består av 22 kilometer dobbeltspor mellom Oslo S og kollektivknutepunktet Ski.

Follobanen blir den første jernbanetunnelen i Norge med to atskilte løp. Tunnelen bores i hovedsak ut med tunnelboremaskiner (TBM).

Hovedarbeidene startet i 2015. Follobanen skal være ferdig i desember 2021.

Byggeindustrien har den siste tiden skrevet flere artikler om utfordringer på både Oslo- og Ski-siden av Follobane-prosjektet.

I en intern månedsrapport for november som Byggeindustrien har fått tilgang til, kommer det frem at knappe signalressurser kan bli en stor utfordring for prosjektet fremover.

– Risiko for at stort arbeidsomfang og manglende kapasitet hos Signal i forhold til brudd i 2020 (fase 35 og 40 på IOS) gir mangelfull gjennomføring og dermed store forsinkelser i prosjektet, heter det i månedsrapporten Byggeindustrien har fått tilgang til.

Denne posten i rapporten er merket med «svært høy sannsynlighet» og med «høy konsekvens».

Det står også at håndteringen av denne risikoen krever tiltak utover Follobane-prosjektet, deriblant «løfte risikoen til JBV-ledelse – inkludert behov for økt prioritet for prosjektet».

Avhengig av prioriteringer sentralt

I en e-post til Byggeindustrien, skriver prosjektdirektør Erik Smith i Jernbanverket at Follobaneprosjektet har riktig og tilstrekkelig kompetanse til å følge opp egne signalkontrakter.

– Prosjektet skal gjennomføre omfattende koblingsarbeider i 2020. Dette vil kreve tilgang på spesialressurser som sitter sentralt i Jernbaneverket. Jernbaneverket/Bane Nor planlegger å gjennomføre svært omfattende signalarbeid i årene framover, knyttet til både InterCity-utbyggingen og til innføringen av det nye signalsystemet ERTMS. Follobaneprosjektet vil være avhengig av prioriteringer sentralt og/eller opplæring av de nevnte spesialressursene før 2020 for å kunne gjennomføre de planlagte koblingene, skriver Erik Smith i e-posten til Byggeindustrien.

JBV: Kan føre til forsinkelser

Direktør for signal og tele i Jernbaneverket, Sverre Kjenne, forsikrer på sin side at Follobanen-prosjektet har prioritet på signalkapasitet.

Men han innrømmer at kapasitet på signalressurser er, og har vært, en krevende situasjon for Jernbaneverket.

På spørsmål om det vil gi forsinkelser på Follobanen, svarer han slik:

Prosjektdirektør Erik Smith i Jernbaneverket.

– En gitt mangel på kapasitet vil kunne føre til forsinkelser der hvor kapasiteten skulle vært til stede. Vår oppgave er å unngå at forsinkelser oppstår, skriver Kjenne i en e-post til Byggeindustrien.

– Jernbaneverket benytter både interne og eksterne ressurser når tilgjengelig. Dessverre er det slik at de fleste av mine kollegaer i andre europeiske land har samme utfordring, skriver han videre.

– Er signalkapasiteten i JBV tilstrekkelig for å håndtere både Follobanen, Intercity og innføringen av ERTMS?

Sverre Kjenne er avdelingsdirektør for signal og tele i Jernbaneverket.

– Jernbaneverket har gjort betydelig innsats ved rekruttering og skolering for å møte det store prosjektvolumet. Dette må vi fortsette med for å ha tilstrekkelig kapasitet til å håndtere Follobanen, Intercity og innføring av ERTMS. Vi har behov for å øke ytterligere for å møte dette behovet, og det er også planen, svarer Kjenne og peker at ERTMS utrullingen er planlagt fra 2022.

– Spørsmålet er ikke om Jernbaneverket har, men om Jernbaneverket kommer til å ha tilstrekkelig kapasitet sammen med det eksterne markedet, legger han til.

– Frykter dere for fremdriften i Follobane-prosjektet eller noen av de andre nevnte prosjektene?

– Det er all grunn til å være ydmyk for de store oppgavene som ligger foran oss. Et stort prosjektvolum samtidig som vi har en teknologisk revolusjon. Vi frykter ikke fremtiden, men jobber hardt og målrettet for å kunne levere på de betydelige forventningene, svarer Kjenne.

Kommenterer ikke risikomatrisen

Follobanens prosjektdirektør Erik Smith ønsker ikke å kommentere risikomatrisen i den interne månedsrapporten som Byggeindustrien har fått tilgang, men understreker at dokumentet kun er et utdrag av mulige hendelser som kan inntreffe om prosjektet ikke demmer opp for mulige risikoer.

– Totalt har prosjektet definert nær innpå 100 risikoer som de forskjellige prosjektenhetene jobber med i øyeblikket. Dette er prosjektets arbeidsmetodikk, altså å få oversikt over mulige risikoer og sette i gang tiltak for at hendelsen ikke skal inntreffe, skriver Smith og understreker at alle sluttdatoer ligger fast.

– Vi skjønner at Follobaneprosjektet, på grunn av sin størrelse, har stor interesse også utenfor Jernbaneverket. Prosjektet vil fortsette med å informere omverdenen om viktige hendelser, både positive og negative. Dette vil også innbefatte endringer i fremdriften som kan true oppstarten av Follobanen til avtalt tid, skriver Smith og viser til innlegget han skrev til Byggeindustrien tidligere i desember om status for Follobanen:

Powered by Labrador CMS