Norge faser ut isopor i flytebrygger og bøyer

– Isopor er en stor kilde til plastforurensning i naturen. Stoffet brytes ned svært langsomt og kan inneholde kjemikalier som er skadelige for helsen til både dyr og mennesker. Vi ønsker nå å forby bruk av åpen isopor i flytebrygger og bøyer for å unngå opphoping i fjordene våre, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i en pressemelding.

Det er ikke snakk om et umiddelbart forbud som vil medføre at all bruk av åpen isopor må endres, enten ved å kapsle inn eller bytte ut dagens flyteelementer av isopor. Ifølge Klima- og miljødepartementet er det naturlig at gjennomføringen i Norge skjer på en «mest mulig harmonisert og hensiktsmessig måte» i tråd med hvordan andre land i Europa gjør det.

Et forbud vil på sikt kunne ha en stor effekt: Brygger anslås å være en av de største kildene til isopor i miljøet.

Tre års frist

Den regionale havavtalen OSPAR vedtok i juni et juridisk bindende vedtak om å forhindre utslipp av isopor og annen skumplast fra flyteelementer i flytebrygger og bøyer. Norge er blant de 15 medlemslandene, som alle grenser til Nordøst-Atlanteren.

I praksis innebærer vedtaket at landene får på plass nasjonale tiltak for å forhindre bruken av nye, ikke-tildekte flyteelementer og bøyer innen tre år.

Miljømyndighetene i Norge har imidlertid bestemt at undersiden av pongtongene for flytebrygger i første omgang får være fritatt fra krav om innkapsling. Det kan komme endringer på dette fritaket.

Isopor brukes i store mengder med og uten innkapsling i flytebrygger. Det brukes også som isolasjon og emballasje, og båthavner og byggeplasser langs fjorden er tidligere identifisert som viktige kilder til isoporforurensning.

Materialet er lett og flyter, noe som gjør at det enkelt spres med strøm og vind og kan havne langt fra utslippskilden.

Ulike mengder

De nyeste resultatene fra Mikronor-programmet , som forskere ved NIVA og NILU utfører for Miljødirektoratet, viser at av mikroplasten som flyter, er det isopor som dominerer.

Opphopningen varierer veldig. Forskerne trålet overflatevannet i Oslofjorden og Mjøsa for plastbiter og mikroplastpartikler. Det ble funnet spesielt store mengder i Bunnefjorden og ved Fredrikstad, mens det i Mjøsa ikke ble funnet tilsvarende plastansamlinger som i Oslofjorden. Noen vannprøver fra Oslofjorden hadde opptil tusen ganger mer mikroplast enn vannet ellers.

– Oslofjorden er allerede under betydelig press, og derfor er det bekymringsfullt at vi finner områder med store mengder flytende plastbiter og mikroplast, sier Hilde Singsaas, direktør i Miljødirektoratet.