Egil Hogna (f.v.), Britt Nemmøe og Eskild Andersen.
Innlegg: Tid for en ny boligmodell – med plass til alle
Boligkrisen i Norge krever mer enn justeringer i renten og reviderte reguleringsplaner. Hva om vi rettet blikket mot vår nabo i sør, der én million mennesker bor i rimelige, ikke-kommersielle leieboliger – bygget med offentlig støtte og styrt av beboerne selv?
Innlegg av:
Eskild Andersen, adm.dir. i Nordic Office of Architecture.
Britt Nemmøe, partner Nordic Office of Architecture Danmark.
Egil
Hogna, konsernsjef i Norconsult.
Vi når ikke målene med dagens modell
Regjeringen har satt et ambisiøst
mål: 130 000 nye boliger innen 2030. Men med rekordhøye byggekostnader,
langvarige kommunale saksbehandlingstider og et rentenivå som biter, er det
lite som tyder på at vi kommer i mål. Det er på tide å revurdere den norske
boligmodellen – ikke for å erstatte den, men for å supplere den med noe som
faktisk fungerer. I Danmark har man gjort dette. Der bor ca én million
mennesker i såkalte almene boliger: ikke-kommersielle leieboliger som bygges
med offentlig støtte og drives etter prinsipper om beboerdemokrati og sosialt
ansvar.
Boliger for folk flest
Tenk deg en boligtype som er
tilgjengelig for alle, av god kvalitet og til en rimelig leiepris. Boligene
eies og forvaltes av boligorganisasjoner som ikke har profitt som mål, men som
følger regler vedtatt av nasjonalforsamlingen. De bygges med offentlig støtte,
og kommunene får rett til å bruke en andel av boligene til innbyggere med akutt
boligbehov. Leiekontraktene er ikke tidsbegrenset, og når lånene er nedbetalt,
går leieinntektene inn i et nasjonalt fond som finansierer vedlikehold og nye
boliger. Dette gjør også at sektoren blir selvfinansierende over tid.
Slik fungerer finansieringen
Den danske modellen er økonomisk
bærekraftig og bygger på fire hovedkomponenter:
• Realkreditlån dekker 86–90 % av
byggekostnadene. Staten gir støtte til renter og avdrag
• Kommunal grunnkapital utgjør
8–12 %, avhengig av boligtype og størrelse
• Beboerinnskudd på 2 % betales
av leietakerne
• Kommunal garanti sikrer lån
utover 60 % av eiendommens verdi
Kommunens direkte kostnad er
altså relativt lav, og til gjengjeld får den rett til å disponere rundt 25 % av
boligene – et viktig verktøy i møte med sosialt boligbehov.
Et sosialt sikkerhetsnett og en økonomisk
regulator
I perioder med lav byggeaktivitet
kan almene prosjekter settes i gang og fungere som en samfunnsøkonomisk
regulator – en måte å holde hjulene i gang og sikre arbeidsplasser i byggebransjen.
Ved å sikre folk en stabil bolig reduseres også behovet for midlertidige
boligløsninger, boligstøtte og helseutgifter knyttet til dårlige boforhold.
Stabile nabolag øker også tryggheten, skaper forutsigbarhet og dyrker det
sosiale.
Utfordringer og løsninger
Når boligområder blir for store
eller ensartede, kan det oppstå sosial ubalanse. I Danmark har man møtt dette
med blandede boligtyper – almene boliger side om side med private utleieboliger
og eierboliger. Slik har en lykkes i å skape mer mangfoldige nabolag der
advokaten, læreren og renholderen bor side om side, og der barna deres går på
samme skole og spiller på samme idrettslag. En annen utfordring er
beboerengasjement. Hvis fokuset kun ligger på lav husleie, kan vedlikehold og
bomiljø lide. Her er det viktig at myndighetene stiller krav og at det er rett
organisering og balanse mellom økonomi og trivsel.
Hva med Norge?
Vi har allerede verktøyene, og
bransjen er innstilt på å bidra til endring. Boligbyggelag som OBOS har
historisk bygget og leid ut kvalitetsboliger til rimelige priser. Med en
oppdatert og fremtidsrettet lovgivning kan de igjen spille en nøkkelrolle –
ikke som erstatning for eierlinjen, men som et nødvendig supplement. Over 35 %
av Norges befolkning bor i de fem største byområdene, og halvparten av disse i
Oslo. Ifølge Husbanken er eierkostnadene nå høyere enn leiekostnadene i alle
disse byene. Selv om verdistigning gjør det billigere å eie på sikt, hjelper
det lite hvis du ikke har råd til å bo der.
Tid for handling
130 000 nye boliger på fem år
kommer ikke av seg selv – ikke med dagens kostnadsnivå, rentenivå og
lovgivning, selv ikke for en ny «boligminister». Men, kanskje kan vi løfte
blikket og se sørover, og starte med 10 000 almene boliger – som et
pilotprosjekt på tvers av partipolitiske skillelinjer. Folk bor der det finnes
boliger. En ikke-kommersiell aktør som utvikler og drifter leieboliger kan bidra
til å sette i gang bygging i områder der kommersielle aktører ikke tør gå
først. Og kanskje blir det lettere for dem å følge etter? Da kan vi skape
trygge områder for kommende generasjoner. Det er på tide å tenke nytt. Ikke
bare for å bygge boliger – men for å bygge et samfunn med plass til alle.
Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatternes regning.