Egil Hogna (f.v.), Britt Nemmøe og Eskild Andersen.
Egil Hogna (f.v.), Britt Nemmøe og Eskild Andersen.

Innlegg: Tid for en ny boligmodell – med plass til alle

Boligkrisen i Norge krever mer enn justeringer i renten og reviderte reguleringsplaner. Hva om vi rettet blikket mot vår nabo i sør, der én million mennesker bor i rimelige, ikke-kommersielle leieboliger – bygget med offentlig støtte og styrt av beboerne selv?

Innlegg av:

Eskild Andersen, adm.dir. i Nordic Office of Architecture.

Britt Nemmøe, partner Nordic Office of Architecture Danmark.

Egil Hogna, konsernsjef i Norconsult.

Vi når ikke målene med dagens modell

Regjeringen har satt et ambisiøst mål: 130 000 nye boliger innen 2030. Men med rekordhøye byggekostnader, langvarige kommunale saksbehandlingstider og et rentenivå som biter, er det lite som tyder på at vi kommer i mål. Det er på tide å revurdere den norske boligmodellen – ikke for å erstatte den, men for å supplere den med noe som faktisk fungerer. I Danmark har man gjort dette. Der bor ca én million mennesker i såkalte almene boliger: ikke-kommersielle leieboliger som bygges med offentlig støtte og drives etter prinsipper om beboerdemokrati og sosialt ansvar.

Boliger for folk flest

Tenk deg en boligtype som er tilgjengelig for alle, av god kvalitet og til en rimelig leiepris. Boligene eies og forvaltes av boligorganisasjoner som ikke har profitt som mål, men som følger regler vedtatt av nasjonalforsamlingen. De bygges med offentlig støtte, og kommunene får rett til å bruke en andel av boligene til innbyggere med akutt boligbehov. Leiekontraktene er ikke tidsbegrenset, og når lånene er nedbetalt, går leieinntektene inn i et nasjonalt fond som finansierer vedlikehold og nye boliger. Dette gjør også at sektoren blir selvfinansierende over tid.

Slik fungerer finansieringen

Den danske modellen er økonomisk bærekraftig og bygger på fire hovedkomponenter:

• Realkreditlån dekker 86–90 % av byggekostnadene. Staten gir støtte til renter og avdrag

• Kommunal grunnkapital utgjør 8–12 %, avhengig av boligtype og størrelse

• Beboerinnskudd på 2 % betales av leietakerne

• Kommunal garanti sikrer lån utover 60 % av eiendommens verdi

Kommunens direkte kostnad er altså relativt lav, og til gjengjeld får den rett til å disponere rundt 25 % av boligene – et viktig verktøy i møte med sosialt boligbehov. 

Et sosialt sikkerhetsnett og en økonomisk regulator

I perioder med lav byggeaktivitet kan almene prosjekter settes i gang og fungere som en samfunnsøkonomisk regulator – en måte å holde hjulene i gang og sikre arbeidsplasser i byggebransjen. Ved å sikre folk en stabil bolig reduseres også behovet for midlertidige boligløsninger, boligstøtte og helseutgifter knyttet til dårlige boforhold. Stabile nabolag øker også tryggheten, skaper forutsigbarhet og dyrker det sosiale. 

Utfordringer og løsninger

Når boligområder blir for store eller ensartede, kan det oppstå sosial ubalanse. I Danmark har man møtt dette med blandede boligtyper – almene boliger side om side med private utleieboliger og eierboliger. Slik har en lykkes i å skape mer mangfoldige nabolag der advokaten, læreren og renholderen bor side om side, og der barna deres går på samme skole og spiller på samme idrettslag. En annen utfordring er beboerengasjement. Hvis fokuset kun ligger på lav husleie, kan vedlikehold og bomiljø lide. Her er det viktig at myndighetene stiller krav og at det er rett organisering og balanse mellom økonomi og trivsel. 

Hva med Norge?

Vi har allerede verktøyene, og bransjen er innstilt på å bidra til endring. Boligbyggelag som OBOS har historisk bygget og leid ut kvalitetsboliger til rimelige priser. Med en oppdatert og fremtidsrettet lovgivning kan de igjen spille en nøkkelrolle – ikke som erstatning for eierlinjen, men som et nødvendig supplement. Over 35 % av Norges befolkning bor i de fem største byområdene, og halvparten av disse i Oslo. Ifølge Husbanken er eierkostnadene nå høyere enn leiekostnadene i alle disse byene. Selv om verdistigning gjør det billigere å eie på sikt, hjelper det lite hvis du ikke har råd til å bo der. 

Tid for handling

130 000 nye boliger på fem år kommer ikke av seg selv – ikke med dagens kostnadsnivå, rentenivå og lovgivning, selv ikke for en ny «boligminister». Men, kanskje kan vi løfte blikket og se sørover, og starte med 10 000 almene boliger – som et pilotprosjekt på tvers av partipolitiske skillelinjer. Folk bor der det finnes boliger. En ikke-kommersiell aktør som utvikler og drifter leieboliger kan bidra til å sette i gang bygging i områder der kommersielle aktører ikke tør gå først. Og kanskje blir det lettere for dem å følge etter? Da kan vi skape trygge områder for kommende generasjoner. Det er på tide å tenke nytt. Ikke bare for å bygge boliger – men for å bygge et samfunn med plass til alle.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatternes regning.

Powered by Labrador CMS