Konserndirektør Irene Rummmelhoff i Statoil og administrerende direktør Raymond Carlsen i solenergiselskapet Scatec Solar samarbeider om bygging av et stort solcelleprosjekt i Brasil

Condeepplattform-teknologien tas i bruk igjen

Teknologien bak betonggigantene ute i Nordsjøen, Condeep-plattformene kan igjen bli aktuell. Denne gangen som fundament for store vindmøller til havs.

Det opplyser konserndirektør Irene Rummelhoff i New Energy Solutions i Statoil til Byggeindustrien. Hun holdt tirsdag foredrag på den store Enovakonferansen i Trondheim der hun fortalte om Statoils satsing på havvind.

- I dag har vi en begrensning på havdyp på 50 meter med dagens bunnfaste havturbiner. Skal vi ut på dypere vann – der de store markedene ligger – må vi utvikle ny teknologi, og der kan condeep-teknologien komme til sin rett, sa Rummelhoff i sitt innlegg på konferansen.

Til Byggeindustrien sier hun at Statoil alt har vært i kontakt med flere av de store entreprenørene med tanke på en ny vår for Condeepene som i sin tid var med på å legge grunnlaget for det norske oljeeventyret. I første omgang mener Statoil og Rummelhoff at vindturbiner som bruker Condeep-teknologien vil kunne egne seg best for å levere strøm til dagens oljeinstallasjoner.

- Vi regner med å ha en konklusjon klar om et års tid om vi på nytt skal satse på betong og Condeep, sier hun til Byggeindustrien.

I sin tid ble det bygget 14 Condeep-plattformer, de fleste for norsk sokkel. Våre aller største olje- og gassfelt som Statfjord, Gullfaks og Troll hviler på gigantiske Condeeper. Den siste Condeep-plattformen som ble trukket ut fra den enorme byggeplassen i Jåttåvågen i Stavanger, var Troll A-plattformen i 1995, og den står i dag trygt plassert på vel 300 meters dyp. Bak Condeep-plattformene stod noen av landets største entreprenørselskaper gjennom Norwegian Contractors.

Endelig i gang

Etter 17 års satsing på vindkraft til havs, begynner Statoil nå å se konturene av satsingen. I september i fjor kunne Statoil ta i bruk verdens første, kommersielle vindpark til havs åpnet utenfor Petershead i Skottland. Nylig har de levert inn anbud på den første ikke-subsidierte vindparken i verden som skal bygges utenfor kysten av Nederland. Statoil er også engasjert i havvindprosjekter utenfor USA og Japan.

Produksjon av strøm fra vindturbiner til havs er der Statoil mener de best kan bruke sin omfattende teknologikompetanse fra olje- og gassnæringen. Rummelhoff opplyste imidlertid at fortsatt er det vanskelig å få særlig lønnsomhet i havvindprosjektene.

- Investeringene i havvind bør ned med nær 50 prosent fra dagens nivå. Vi er avhengige av større turbiner enn vi har i dag for å få god lønnsomhet, og til det kreves det større og sterkere turbintårn. Det samme gjelder behov for billigere måter å montere turbinene på. Derfor ser vi både på bruk av betong – som i Condeepene – og stål som i dag. Vi ser også på muligheten for å montere turbinene ved land, og trekke de ut på feltene slik vi gjorde med Condeep-plattformene, sa Statoils sjef for fornybar energi.

Også solenergi

Det er ikke bare havvind som det nå satses på i Statoil. Selskapet er også engasjert i solenergi i et prosjekt i Brasil sammen med det norske solcelleselskapet Scatec Solar som alt er engasjert i nær 60 solenergiprosjekt verden over, men ikke i Norge. De fleste er i Afrika, Asia og Latin-Amerika.