Innlegg av:
Advokatfirmaet Føyen, ved advokatene Martine Skaar, Sondre Kvikne Dotterud og Per Gustav Lilleaasen.
Advokatfirmaet Føyen og Per Gustav Lilleaasen representerte byggherre Rune Blaschek i saken mot Rambøll som nylig ble behandlet i Høyesterett.
I lagmannsretten ble Rambøll holdt ansvarlig etter de
alminnelige reglene om erstatning utenfor kontrakt. Lagmannsretten mente at
Rambøll ved sin uaktsomhet hadde forsømt sin omsorgsforpliktelse overfor
byggherren.
Ansvaret bygget på at Rambøll hadde plikt til enten å kontrollere
at oppføring av bygget skjedde i samsvar med gjeldende branntekniske krav,
eller opplyse byggherren eller noen av Rambølls kontraktsparter om
problemstillingen.
Høyesterett opphevet lagmannsrettens dom, reelt sett som
følge av saksbehandlingsfeil i form av mangelfull begrunnelse. Som påpekt av
Høyesterett i avsnitt 52 går lagmannsretten «i liten grad inn på hvilken
handlenorm som skal være brutt, og hva som eventuelt er grunnlaget for å
konstatere en slik norm.»
Høyesterett hadde dermed ikke tilstrekkelig foranledning til
å vurdere om den objektive siden av culpanormen var brutt.
Lagmannsretten skal på nytt behandle spørsmålet om Rambøll
har brutt en allmenn handlenorm, blant annet ved ikke å opplyse om at
produktene som var bygget inn ikke tilfredsstilte kravene i Rambølls sene
brannkonsept.
1.2. Bakgrunnen for saken
Saken gjelder en flerbolig i Sandefjord hvor det ble
avdekket alvorlige branntekniske mangler som medførte at bygget var ulovlig.
Byggherren fremsatte krav om erstatning overfor Rambøll med grunnlag i at deres
rådgiver hadde opptrådt uaktsomt. Rambøll har hatt flere ulike roller i
prosjektet, som tilsa at Rambøll hadde særlig kunnskap om at bygget ikke kunne
tilfredsstille brannkravene.
Før prosjektet startet, hadde Rambøll i lengre tid bistått
produktleverandøren Nordic Isoelementer AS, som produserte grunnmurssystemet og
ribbedekkene som er benyttet. Rambøll bisto blant annet med teknisk godkjenning
av grunnmurssystemet slik at produktet ble godkjent for bruk i bygg med
brannkrav R30, og også i et forsøk på å oppgradere den tekniske godkjenningen
til R60.
I prosjektet ble Rambøll først engasjert av Nordic for å
gjøre beregninger på Nordics grunnmurssystem og deretter av Bobygg AS for å
gjøre beregninger på Nordics ribbedekker. Rambøll ble også engasjert til å
utarbeide brannteknisk konsept. Rambøll var kjent med at byggearbeidene var
godt i gang på det tidspunkt Rambøll utarbeidet brannkonseptet.
Det var Rambølls roller og kunnskap om Nordics produkter som
ble anført å være grunnlag for særlige handleplikter som lå til grunn for
erstatningskravet.
1.3. Høyesteretts resultat – konsekvens av manglende
normbeskrivelse
Som allerede påpekt er det nærliggende å forstå Høyesteretts
konklusjon slik at dommen ble opphevet som følge av mangelfulle domsgrunner.
Konklusjonen vurderes å være en følge av at lagmannsretten ikke identifiserte
en konkret allmenn handlenorm og at Høyesterett var begrenset av
lagmannsrettens beskrivelse av faktum knyttet til en eventuell handlenorm.
I avsnitt 54 påpekes at lagmannsretten «går imidlertid i
liten grad inn på hvilken handlenorm som skal være brutt, og hva som eventuelt
er grunnlaget for å konstatere en slik norm.»
Høyesterett sto dermed igjen med å vurdere normen
lagmannsretten beskrev, og som gjengitt av Høyesterett i avsnitt 56:
«Retten bygger ikke på at (navngitt rådgiver) var kjent med at bygget ble oppført i strid med gjeldende regler. Det var
heller ikke tale om en risiko som var skapt av Rambøll. Det han bebreides for,
er at han ikke har foretatt undersøkelser eller advart om muligheten for at det
kunne oppstå regelbrudd knyttet til andre aktørers kontraktsoppfyllelse.»
Plikten til å foreta undersøkelser eller advare om
muligheten for potensielle regelbrudd der rådgiver ikke hadde kjennskap om at
bygget ble ført opp i strid med regelverket, mente Høyesterett det var
«vanskelig å se» kunne gi uttrykk for en allmenn norm og derfor begrunne et
ansvar etter alminnelige erstatningsrettslige regler. Derimot anser Høyesterett
at dette er en kontraktuell plikt.
Det faktum lagmannsretten har bygget på ga ikke Høyesterett
grunnlag for å vurdere om Rambøll hadde plikter utover dette. Høyesterett har derfor
ikke tatt stilling til rådgivers plikt til å informere om særlige faremomenter og/eller
ulovlige forhold.
Et sentralt spørsmål lagmannsretten nå skal behandle blir:
Kan en profesjonell rådgiver, med kunnskap om en alvorlig sikkerhetsrisiko, ha
selvstendige plikter – en duty of care – overfor en byggherre uavhengig av
kontraktene i kontraktskjeden?
Høyesterett har tidligere anerkjent at profesjonsutøvere kan
plikter overfor tredjeperson, jf. blant annet Rt-1967-1248 (Lørenskog) og Rt-1989-1318
(Advokatansvar).
I Lørenskog-dommen ble bygningsmyndighetene holdt ansvarlig
overfor byggherren, som følge av en særlig tilknytning og plikt til å handle
forsvarlig. Det ble derfor konstatert ansvar etter alminnelige
erstatningsrettslige regler.
Det følger av Advokatansvar-dommen at en advokat kunne
holdes ansvarlig overfor en testamentarving (tredjepart) for feil begått i
oppdrag for klienten, basert på at advokatens plikter også tok sikte på å verne
tredjeparts interesser.
Lagmannsretten må derfor på nytt ta stilling til om Rambølls
roller i prosjektet, kombinert med rådgiverens spesialkompetanse og kjennskap
til den faren produktene representerte, danner grunnlag for å oppstille en
allmenn norm, og om denne normen er brutt.
1.4. Høyesteretts
avklaringer og presiseringer
Selv om dommen ikke er et punktum i saken mellom Rambøll og
byggherren, gir dommen viktige avklaringer.
Dommen gir en viktig avklaring av culpanormens objektive
side. I den nylig avsagte Edison-dommen (HR-2024-990-A) benyttet Høyesterett
begrepet «etablert handlenorm». I Rambøll-saken presiseres det at «allmenn
handlenorm» er et mer dekkende uttrykk. Førstvoterende begrunner dette slik i
avsnitt 46:
«Slik jeg ser det, kan det ikke
utelukkes at brudd på en norm som det er grunnlag for å konstatere, for
eksempel gjennom domstolsbehandling av erstatningskravet, kan være
tilstrekkelig for ansvar, selv om normen ikke tidligere er kommet klart til
uttrykk. Etter mitt syn er derfor allmenn handlenorm et mer dekkende uttrykk i
denne sammenheng.»
Denne presiseringen har stor rettslig betydning. Mens
«etablert» kunne tolkes restriktivt som et krav om en allerede fastlagt norm,
på linje med sedvane, understreker «allmenn» at en handleplikt kan konstateres
av domstolene i den enkelte sak. Dette gjelder selv om normen ikke er kommet
klart til uttrykk tidligere.
Justeringen er i tråd med den kritikken professor Bjarte
Askeland har rettet mot Edison-dommen, og bringer rettsanvendelsen tilbake til en
mer dynamisk culpanorm.
Dommen presiserer også at et ansvar utenfor kontrakt ikke
utelukkende kan bygge på at den påstått ansvarlige har handlet i strid med sine
kontraktsforpliktelser. «Et slikt ansvar forutsetter at det foreligger brudd på
en handlenorm utenfor det som følger av kontraktsforholdet», jf. avsnitt
41.
Dommen utelukker imidlertid ikke at et rettsfaktum kan
utgjøre brudd både på en kontraktsnorm og en allmenn handlenorm. Dette følger
forutsetningsvis av Høyesteretts uttalelser om skadelidtes valgrett i avsnitt
38. Med henvisning til Rt-2015-276 (Bori) avsnitt 36, gjengis at det er «(…) et
gjennomgående prinsipp at den som har flere grunnlag for et krav, kan velge
hvilket av disse han eller hun vil gjøre gjeldende». En eventuell begrensning
av dette må ha klare holdepunkter i rettskildene.
1.5. Oppsummering og veien videre
Høyesterett konstaterer at alminnelige erstatningsregler
gjelder fullt ut og ved siden av kontraktsreglene, også der hvor det foreligger
kontraktskjeder. Høyesterett har presisert at slikt ansvar forutsetter at det
foreligger brudd på allmenn handlenorm, utenfor det som følger av
kontraktsforholdet.
Etter vårt syn er Høyesteretts avgjørelse først og fremst en
konsekvens av mangelfulle domsgrunner, og dernest begrenset til det faktum
lagmannsretten bygger på.
Lagmannsretten skal nå blant annet ta stilling til om det
kan oppstilles en allmenn handlenorm som pålegger rådgiver en plikt til å
informere om særlige faremomenter og/eller ulovlige forhold.
Dette er et leserinnlegg, og meninger i innlegget står for forfatternes regning.