Boligbransjen flår regjeringens budsjettforslag: – Spenner bein på eget mål

– Det mest alvorlige er at regjeringen effektivt spenner bein på sitt eget mål om 130.000 nye boliger innen 2030, sier direktør Bård Folke Fredriksen i Norske Boligbyggelag (NBBL) til NTB.

Han mener det er lite regjeringen foreslår som kan øke tempoet i boligbyggingen i Norge.

I en pressemelding skriver regjeringen selv at de kommer med «en rekke tiltak i neste års statsbudsjett for å bygge flere boliger».

– Dette er et budsjett som ikke erkjenner at vi har den dypeste krisen i boligbyggingen siden 1945. Dette er et farvel til aktiv boligpolitikk, sier Fredriksen.

Han viser til at boligbyggingen i dag er langt lavere enn det befolkningsutviklingen krever, og at både byggekostnader og inngangsbilletten for dem som skal inn på boligmarkedet er rekordhøy.

Tvinges til å bygge dyre boliger

Fredriksen trekker fram flere av regjeringens grep som han mener motarbeider målet for boligbyggingen de neste fem årene.

– Å innføre en skatt bare på boligbygging som beløper seg til mellom 900 millioner og 1 milliard kroner, fører til at boligbygging blir dyrere og at færre boliger vil bli bygd, sier Fredriksen.

Han snakker om regjeringens forslag om å innføre skatt på den såkalte «flertrinnsmodellen», der hensikten er å tette skattehull i eiendomssektoren.

NBBL-sjefen frykter at borettslag blir rammet dersom forslaget går gjennom.

– Det vil gjøre det vanskeligere å bygge rimelige borettslagsleiligheter, og det tvinger bransjen til å fokusere på dyrere boliger.

– For god til å være sann

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) sier at regjeringen ønsker å øke boligbygging, men mener det kan gjøres gjennom tomtepolitikk og mindre regulering. Han forsvarer skatteforslaget.

– Det som ikke er et effektivt virkemiddel, er å ha et skattehull i skattesystemet, sier Stoltenberg til NTB.

Finansministeren mener at det ikke er snakk om skatt på bolig, men på kapitalgevinst, og at alle andre må betale skatt for det.

– Den typen hull bør tettes. Folk i næringen har til og med sagt at ordningen er for god til å være sann. Ordningen gjør at skattetilpasning blir viktigere enn verdiskaping.

Dessuten mener finansministeren at dagens ordning er lite treffsikker som virkemiddel for å øke boligbyggingen.

Ikke bygget færre siden krigen

Målet til regjeringen er å tillate igangsetting av 130.000 nye boliger innen 2030.

Blant grepene som varsles for å oppnå dette, er å gjennomgå og vurdere kravene i byggteknisk forskrift (TEK), som setter minstekrav til nye bygg, og å tilrettelegge for mer digitalbruk.

I tillegg økes bevilgningene til Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) med 30 millioner kroner.

Eiendomsbransjen mener det haster å få fart på boligbyggingen og viser til at det ikke er bygget færre boliger siden krigen. Dyrtid og høy rente har dessuten ført til lite arbeid og permitteringsvarsler.

Spares konfekten til forhandlingene?

NHO mener også at regjeringen ikke prioriterer boligkrisen.

– Enten sparer regjeringen på konfekten til budsjettforhandlingene, eller så bremser de tempoet mot sitt eget boligmål, sier administrerende direktør Nina Solli i NHO Byggenæring til NTB.

Husbankens utlånsrammer kuttes med 1 milliard kroner sammenlignet med revidert budsjett i år, påpeker hun.

Regjeringen foreslår nå en låneramme i Husbanken på 32 milliarder kroner i 2026 – ned fra 33 milliarder kroner i revidert nasjonalbudsjett 2025.

– Det er dumt at det kuttes, men det er enda dummere at det ikke økes, fordi Husbanken har veldig mange søknader om boligbyggeprosjekter for tiden og må avslå mange som kunne ha kommet i gang hvis de hadde fått finansiering på plass, sier Fredriksen i NBBL.