Innlegg: Rom for kvalitet – ny nasjonal arkitekturstrategi

Ambisjoner for bærekraft og livskvalitet

Gjennom overskriftene varierte nabolag, varsom ressursbruk, vakre omgivelser og varige kvaliteter peker statsråden og regjeringen på livskvalitet og menneskelige hensyn, behov for grønnere bymiljøer og vern av natur, men også knutepunktutvikling og bærekraftig mobilitet. Mer ombruk, transformasjon og miljøvennlige boliger, hvor Husbanken får utvidede rammer og en forsterket rolle. Strategien kobles opp mot pågående prosesser knyttet til forsvarlig byggkvalitet, tilsyn, kontroll og krav til kompetanse, og klimapartnerskapet hvor det blant annet utvikles konkrete krav til ombruk og co2- utslipp.

Les også:

PLUSS

PLUSS

Regjeringen lanserer ny nasjonal arkitekturstrategi – peker på fem hovedgrep

Arkitektur som estetisk og samfunnsmessig uttrykk

Strategien skal også ivareta estetiske opplevelser og arkitekturen som “synlige kultur- og samfunnsutrykk.” Bredden spenner fra kafebordet til kulturlandskapet og landskapsrommet, det handler om både by og land. Det pekes på forsvarets rolle i årene som kommer hvor by- og spesielt bygdesamfunn skal utvikles med kvalitet, og løsningene skal være både vakre og funksjonelle. Staten skal “som byggherre og eiendomsforvalter være et forbilde” og mye av ansvaret legges på Statsbygg. Videre trekker strategien frem både kunst i det offentlige rom og kulturhistoriske eiendommer hvor igjen forsvarssektoren har den største porteføljen.

Kommunenes rolle og utfordringer

På tross av dette er jo statens virkemidler begrenset og vi er avhengig av at budskapene sildrer ned til kommunene som gjennom plan- og bygningsloven sitter med hånda på rattet. Mange norske kommuner har de seneste årene fått dårlig økonomi. Det har gått utover evnen til utvikling og fornying, og det har gått på bekostning av riktig kompetanse og kapasitet i plan- og byggesaksbehandlingen. Vi håper regjeringen vil sørge for bedre økonomi i kommunene og at arkitekturstrategien vil inspirere kommunene til å få sine egne lokale strategier, og gjerne by- og kommunearkitekter som kan utvikle og forvalte disse. Et godt eksempel er Trondheim kommunes nylig lanserte arkitekturstrategi som skal skape bedre dialog og mer forutsigbarhet i plan- og byggesaker.

Les også:

PLUSS

PLUSS

Arkitektbedriftene: – Solid grunnlag

Kvalitet til riktig pris – og bedre tidligfase

Regjeringen vil bygge “rom for kvalitet”, forventer at kommunene bruker arkitektur som verktøy i samfunnsutviklingen og at “byrom og boliger bygges med god kvalitet uten at byggekostnadene øker”. Med de økte materialkostnadene vi har sett gjennom flere år og mangel på folk til å utføre jobbene (de fleste har dratt fra Norge gjennom nedturen), blir nok dette en krevende øvelse. Man får det man betaler for. Svaret er at det må jobbes grundigere i tidligfase for bedre beslutninger og økte besparelser. Arkitekturstrategien oppfordrer til å finne smartere og bedre løsninger. Med utgangspunkt i at forskrifter i hovedsak er funksjonsbaserte finnes det rom for fleksibilitet og innovasjon som bør utnyttes bedre.

Hele samfunnets arkitekturstrategi

Til slutt vil vi understreke at arkitekturstrategien ikke er for arkitekter alene. Hele verdikjeden som eier, former, bygger og bruker omgivelsene, hele samfunnet, må eie arkitekturpolitikken. Det bør ikke fremover handle like mye om tunge arkitektoniske symbolbygg, men mer om gode nabolag og hverdagsarkitektur med kvalitet. Vi mener Kjersti Stenseng legger godt til rette ved å gjøre forming av omgivelsene våre til fanesak. Vi håper arbeidet føres videre med høyt moment uavhengig av hvem som er kommunal- og distriksminister etter høstens valg.

Dette er et leserinnlegg, og meninger i innlegget står for forfatternes regning.