Steinar Skjerdingstad, administrerende direktør i Arkitektbedriftene i Norge. Foto: Arkitektbedriftene
Innlegg: Rom for kvalitet – ny nasjonal arkitekturstrategi
Kommunalminister Kjersti Stenseng lanserte denne uken regjeringens nye nasjonale arkitekturstrategi. Vår første og umiddelbare reaksjon er at dette er et godt og etterlengtet dokument. Vi setter pris på at statsråden løfter store ambisjoner på vegne av våre bygde omgivelser, og at hun later til å forstå driverne, bredden og kompleksiteten bak det som til slutt blir god arkitektur.
Innlegg av:
Steinar Skjerdingstad, administrerende
direktør i Arkitektbedriftene i Norge.
Ambisjoner for bærekraft og livskvalitet
Gjennom
overskriftene varierte nabolag, varsom ressursbruk, vakre omgivelser og
varige kvaliteter peker statsråden og regjeringen på livskvalitet og
menneskelige hensyn, behov for grønnere bymiljøer og vern av natur, men også
knutepunktutvikling og bærekraftig mobilitet. Mer ombruk, transformasjon og
miljøvennlige boliger, hvor Husbanken får utvidede rammer og en forsterket
rolle. Strategien kobles opp mot pågående prosesser knyttet til forsvarlig
byggkvalitet, tilsyn, kontroll og krav til kompetanse, og klimapartnerskapet
hvor det blant annet utvikles konkrete krav til ombruk og co2- utslipp.
Arkitektur som estetisk og samfunnsmessig uttrykk
Strategien
skal også ivareta estetiske opplevelser og arkitekturen som “synlige kultur- og
samfunnsutrykk.” Bredden spenner fra kafebordet til kulturlandskapet og
landskapsrommet, det handler om både by og land. Det pekes på forsvarets rolle
i årene som kommer hvor by- og spesielt bygdesamfunn skal utvikles med
kvalitet, og løsningene skal være både vakre og funksjonelle. Staten skal “som
byggherre og eiendomsforvalter være et forbilde” og mye av ansvaret legges på
Statsbygg. Videre trekker strategien frem både kunst i det offentlige rom og
kulturhistoriske eiendommer hvor igjen forsvarssektoren har den største
porteføljen.
Kommunenes rolle og utfordringer
På
tross av dette er jo statens virkemidler begrenset og vi er avhengig av at
budskapene sildrer ned til kommunene som gjennom plan- og bygningsloven sitter
med hånda på rattet. Mange norske kommuner har de seneste årene fått dårlig
økonomi. Det har gått utover evnen til utvikling og fornying, og det har gått
på bekostning av riktig kompetanse og kapasitet i plan- og
byggesaksbehandlingen. Vi håper regjeringen vil sørge for bedre økonomi i
kommunene og at arkitekturstrategien vil inspirere kommunene til å få sine egne
lokale strategier, og gjerne by- og kommunearkitekter som kan utvikle og
forvalte disse. Et godt eksempel er Trondheim kommunes nylig lanserte
arkitekturstrategi som skal skape bedre dialog og mer forutsigbarhet i plan- og
byggesaker.
Kvalitet til riktig pris – og bedre tidligfase
Regjeringen
vil bygge “rom for kvalitet”, forventer at kommunene bruker arkitektur som
verktøy i samfunnsutviklingen og at “byrom og boliger bygges med god kvalitet
uten at byggekostnadene øker”. Med de økte materialkostnadene vi har sett
gjennom flere år og mangel på folk til å utføre jobbene (de fleste har dratt
fra Norge gjennom nedturen), blir nok dette en krevende øvelse. Man får det man
betaler for. Svaret er at det må jobbes grundigere i tidligfase for bedre
beslutninger og økte besparelser. Arkitekturstrategien oppfordrer til å finne
smartere og bedre løsninger. Med utgangspunkt i at forskrifter i hovedsak er
funksjonsbaserte finnes det rom for fleksibilitet og innovasjon som bør
utnyttes bedre.
Hele samfunnets arkitekturstrategi
Til
slutt vil vi understreke at arkitekturstrategien ikke er for arkitekter alene.
Hele verdikjeden som eier, former, bygger og bruker omgivelsene, hele
samfunnet, må eie arkitekturpolitikken. Det bør ikke fremover handle like mye
om tunge arkitektoniske symbolbygg, men mer om gode nabolag og
hverdagsarkitektur med kvalitet. Vi mener Kjersti Stenseng legger godt til
rette ved å gjøre forming av omgivelsene våre til fanesak. Vi håper arbeidet
føres videre med høyt moment uavhengig av hvem som er kommunal- og
distriksminister etter høstens valg.
Dette er et leserinnlegg, og meninger i innlegget står for forfatternes regning.