Krevende forhandlinger

Det er noen av konklusjonene i en ny, omfattende arbeidsmarkedsundersøkelse blant bedriftsledere og yrkesaktive nordmenn, om lønnsforhandlinger, lønnspress og utfordringer knyttet til dette, sett i lys av dagens stramme arbeidsmarked.

– Et flertall av norske arbeidsgivere opplever at ansattes lojalitet til bedriften er lavere i år sammenlignet med for ett år siden, og 9 av 10 bedrifter regner med at flere ansatte vil forsvinne i løpet av de kommende 12 månedene. Dette understreker at det er selgers marked, og at selvsikkerheten hos norske arbeidstakere er høy, noe som gjenspeiles i årets lønnsforhandlinger, sier Per Bergerud, administrerende direktør i Proffice.

Det er Visendi AS som i oktober og november i år har gjennomført den landsrepresentative undersøkelsen for bemanningsselskapet Proffice. 1222 norske bedriftsledere og 1038 yrkesaktive nordmenn har deltatt.

Pågående ansatte er lønnsvinnere
6 av 10 bedriftsledere mener årets lønnsøkninger er høyere sammenlignet med i fjor, men det er ikke nødvendigvis de dyktigste som får det høyeste lønnspålegget: 37 prosent av de spurte lederne medgir nemlig at de har ansatte som tjener uforholdsmessig mye sammenlignet med andre ansatte, fordi de er gode på reforhandling av lønn. Særlig er dette tilfelle i bedrifter med over 500 ansatte.

Videre viser undersøkelsen at hele 56 prosent av bedriftslederne har opplevd at medarbeidere truer med å forsvinne om de ikke får bedre lønn, og nesten like mange har vært vitne til medarbeidere som banker i bordet med et bedre tilbud fra en annen bedrift, med oppfordring om å matche dette tilbudet. Dette gjenspeiles i undersøkelsen blant de yrkesaktive nordmennene: Her svarer 1 av 3 at de har søkt, eller vil søke, jobb andre steder for å bruke et eventuelt tilbud som forhandlingskort når de skal øke lønnen i sin nåværende stilling. Trenden er betraktelig sterkere blant menn enn hos kvinner, samt hos yngre arbeidstakere.

Ulikt lønn for likt arbeid
– Slike forhandlingsstrategier reiser noen klare utfordringer for arbeidsgiveren. Hvor langt skal bedriften strekke seg for å beholde én enkelt medarbeider? Og bør mer tilbakeholdne medarbeidere også få lønnspålegg selv om de ikke har bedt om det? 9 av 10 yrkesaktive nordmenn mener prinsippet om ”lik lønn for likt arbeid” er mest rettferdig, men resultater fra undersøkelsen viser at dette prinsippet ikke lar seg gjennomføre i praksis. Vil man for eksempel headhunte i et høykonjunkturmarked som i dag må man regne med å betale en høy pris om vedkommende skal la seg overtale til å bytte jobb, sier Bergerud.

Undersøkelsen viser at 1 av 3 bedrifter har headhuntet ansatte fra andre bedrifter det siste året, og tallet øker i takt med størrelsen på bedriften. Bransjemessig er det flest innen finansiell tjenesteyting og forsikring, og eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting, som har tydd til denne løsningen. Ser vi på landstallene mener over halvparten av de som har headhuntet at det er riktig at en headhuntet medarbeider får en høyere lønn enn sine kolleger – til tross for at de utfører samme arbeidsoppgaver.

Kjennskap til kollegers lønn – en utfordring
– I mange tilfeller fører slike situasjoner til at eksisterende medarbeidere blir stående igjen med en lavere lønn enn de nyankomne – til tross for at arbeidsinstruksen er mer eller mindre identisk. Dersom dette blir kjent, kan det bli en utfordring for bedriftens generelle lønnsnivå og produktivitet – noe mange bedriftsledere i undersøkelsen også underskriver på, sier Bergerud.

Kort oppsummert, er dette hovedbegrunnelsen bedriftslederne gir:
Kjennskap til kollegers lønn vil føre til at arbeidstaker X finner sin egen lønn provoserende og urettferdig lav sammenlignet med lønnen til kolleger X identifiserer seg med. X vil dermed forsøke å presse opp egen lønn. Klarer X det blir det dyrere for bedriften, og klarer X det ikke vil han bli misfornøyd og umotivert – og i verste fall mindre produktiv.

2 av 3 er misfornøyde med lønnen
I et stramt arbeidsmarked er lønn et sentralt tema. Undersøkelsen til Proffice viser at hele 64 prosent av alle yrkesaktive nordmenn mener lønnen de har i dag er urettferdig lav, og dette gjelder kvinner i større grad enn menn. Mange er også misfornøyde med kollegers lønnsnivå; 7 av 10 arbeidstakere mener å vite hvor mye sine nærmeste medarbeidere tjener, og 3 av 10 hevder de har kolleger som har en urettferdig høy lønn i forhold til arbeidsinnsatsen som ytes. I Oslo og Akershus er denne tendensen enda høyere. Videre svarer 43 prosent at kollegers urettferdig høye lønn påvirker egen jobbmotivasjon, og nesten like mange mener det går direkte utover lojaliteten til arbeidsgiveren.

– Det er åpenbart mange utfordringer knyttet til det å fastsette lønn – og det er mange hensyn som må tas. Begge parter gjør klokt i å tenke seg nøye om, for det er lite som tyder på at utfordringene blir noe lettere i tiden fremover. Arbeidsgiver må vite å sette (riktig) pris på en dyktig arbeidstaker, mens arbeidstakeren på sin side må kunne gi en gjennomtenkt begrunnelse for sitt krav om lønnsøkning. For i kampens hete er det viktig å huske på at med høyere lønn kommer også større krav til arbeidsinnsats, effektivitet og oppnådde resultater, sier Per Bergerud.