Jan Eldegard Hjelle. Foto: Tuva Skare

Bygningsanatomi og endringsdyktighet

Byggenæringen flytter seg mot nye brukerkrav med ønske om større evne til endringer i bygningsmassen for å tilpasse byggene til ny bruk. Det mest miljøvennlige bygget er det man ikke trenger å bygge nytt men ombruke der det står.

Innlegg av:

Jan Eldegard Hjelle, FABEKO Norsk fabrikkbetongforening

Ombruk av bæresystemet vil generelt sett føre til de laveste utslippene av klimagasser, reduserte avfallsmengder, mindre støy og trafikkbelastninger og i mange tilfeller også lavere kostnader. Hvorfor river vi derfor så mange bygg?

Svein Bjørberg har skrevet en interessant kommentar på bygg.no den 17. februar der han påpeker at byggenæringen trenger kompetanse om eksisterende bygningers anatomi som grunnlag for ombygging og god bygningsforvaltning. Dette vil nok de fleste være enig i. Hva er det som skaper stor endringsdyktighet og er et kjennetegn på et bygg som prosjekteres for lang levetid med store muligheter for ombruk av bæresystemet?

Futurebuilt har allerede i kriterier for sirkulære bygg tatt med både ombrukbarhet og endringsdyktighet og det samme diskuteres nå under revisjonen av BREEAM. Det er tydelig at behovet for kompetanse er stadig økende og at etterspørsel etter byggenes endringsdyktighet er drivende i denne utviklingen. Den pandemien vi er inne i nå viser også hvordan behovene for seksjonering og etablering av kohorter på jobb kan endres seg raskt.

I FABEKO har vi tatt fram noen eksempler på løsninger som er med på å skape god endringsdyktighet. Vi vet at det kommer nye stilretninger der brukeren ønsker en annen fasade, en annen bruk av takarealene, brukeren ønsker å flytte innervegger og skifter ut varme- og ventilasjonsanleggene etter noen år. Det som lett kan oppfattes som flaskehalsen for tilpassing er et for lite fleksibelt bæresystem. FABEKO har i første omgang studert dekkeløsninger og etasjeskiller for å se på hvordan valg i prosjekteringen påvirker byggets evne til å bli tilpasset brukernes nye behov.

De følgende seks eksemplene bidrar til et godt design som sikrer endringsdyktighet ved ombruk av bæresystemer og lang levetid for konstruksjonen. Alle disse dekkeløsningene ligger i dag i konstruktørens verktøykasse og kan på forskjellig måte utnyttes for å oppnå fleksibilitet i bæresystemet.

1. Flate undertak med samme etasjehøyde gjør det mulig å flytte og ombruke innervegger uten vesentlige kapp og tilpassinger
2. Færre søyler vil øke det utnyttbare arealet og gjøre bygget mer endringsdyktig til ny bruk
3. Utkraget fasade fristiller yttervegger fra bæresystemet og gjør det enklere å fornye fasaden
4. Skjulte tekniske installasjoner i etasjeskiller vil gjøre himlingsplater unødvendig, effektiv etasjehøyde større og skaper høy grad av fleksibilitet i innredning
5. Eksponerte undertak eller gulv i materialer med høy termisk masse vil redusere energibehovet ved at behov for kjøling i kontorbygg reduseres eller elimineres. Dette gjør varme- og ventilasjonsanleggene også mindre omfattende ved ombygging.
6. God lyddemping i dekkene sikrer at bygget kan tilpasses ny bruk uten støyproblemer mellom brukerne

FABEKO har utarbeidet eksempler med ulike utførelsesmetoder med betongdekker som tilbyr endringsdyktighet i byggenes bæresystem. Disse eksemplene håper vi kan bidra til høyere kompetanse om bygningers anatomi som grunnlag for ombygging og god bygningsforvaltning. Ombruk av bygningsmoduler samt gjenbruk av materialer er selvfølgelige også viktige mål i en sirkulær økonomi. Vi mener imidlertid at målet om ikke å måtte rive er minst like viktig.