Bane NOR sliter med togparkeringsproblemer - kan få store konsekvenser for prosjekter til over 55 milliarder

I områdene rundt Moss, Ski og Drammen pågår nå tre av de største jernbaneutbyggingene i landet.

• Fra Drammen skal Bane NOR skal bygge nytt dobbeltspor til Kobbervikdalen. Det skal også bygges nye togstasjoner i Drammen og på Gulskogen.
  I henhold til Nasjonal Transportplan skal dobbeltsporet være ferdig til 2025.
  Kostnadsrammen på dette prosjektet er på 14,6 milliarder kroner.
  
• I Ski kommer det en ny jernbanestasjon som blir endestasjonen for Follobanen. Dette prosjektet skal åpnes desember 2022.
  Follobanen har en prislapp på 30,7 milliarder kroner.
• I området rundt Moss skal Bane NOR bygge 10 km dobbeltspor på strekningen fra Sandbukta i nord til Såstad i Rygge i sør, inkludert to tunneler og en ny jernbanestasjon i Moss på cirka 800 meter. Planlagt byggestart for hovedarbeidene er 2019, og de første togene skal etter planen gå i 2024.
  Prosjektet skal stå ferdig i 2025. Investeringsrammen er på 10,1 milliarder, men som Byggeindustrien avslørte mandag er prosjektet i ferd med å sprekke på pris.

Men effekten av milliardinvesteringene kan vise seg å bli mindre enn avtalt dersom det ikke blir enighet om hvor togene skal parkeres.

Det kommer frem i protokollen fra et styremøte i Bane NOR 28. mars i år:

«Bane NOR har ikke lykkes å oppnå enighet med de aktuelle kommuner om lokalisering av hensetting i Moss, Ski og i Drammen. Konsekvensene er at ingen av prosjektene vil rekke opprinnelig avtalt ibruktagelse».

Videre står det: 

«Tilgjengelige hensettingsplasser er nødvendig for å oppnå ønsket effektuttak og samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved de pågående utbyggingsprosjektene».

Styret legger ikke skjul på at de er ukomfortable situasjonen.

«Styret uttrykker bekymring for utfordringene med å få etablert nødvendige avtaler med de aktuelle kommuner om permanent hensetting i Drammen, Ski og Moss.»

Advarer mot å sette i gang før hensettingsproblematikk er avklart

Samtidig kommer det frem at ett av styremedlemmene i Bane NOR, Statnett-leder Auke Lont, i en protokolltilførsel advarer mot at manglende hensetting kan redusere den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av tiltakene og InterCity-porteføljen.

«Etter Lonts oppfatning bør tiltakene ikke effektueres før hensettingsproblematikken er avklart. I motsatt fall eksponeres Bane NOR for en betydelig omdømmemessig risiko», heter det i protokolltilførselen fra Lont.

Verken Bane NORs styre eller Auke Lont ønsker å kommentere saken overfor Byggeindustrien.

På spørsmål fra Byggeindustrien om det er vanlig med protokolltilførsler som den Auke Lont har bedt om i dette tilfellet, svarer Bane NOR slik:

– Det er ikke veldig vanlig med slike protokolltilførsler, men det skjer.

Bane NOR: Problematisk situasjon

Konsernsjef for utbygging i Bane NOR, Einar Kilde, innrømmer overfor Byggeindustrien at de har utfordringer med å finne togparkeringsløsninger i og rundt de aktuelle InterCity-kommunene.

– Vi har en problematisk situasjon med toghensetting. Den ideelle situasjonen for oss er at hensettingen blir en del av dobbeltsporprosjektene, og da er vi avhengige av et godt samarbeid med kommunene. Vi har forståelse for at hensetting vil være en ulempe for dem, mens dobbeltspor og en ny togstasjon vil være et gode. Et godt togtilbud avhenger av at både spor, stasjoner og hensetting har plass til mange nok tog, og for oss er det derfor viktig å få kommunene til å se helhetsbildet, sier Kilde.

– I styrepapirene kommer det frem at det er bekymring for at manglende hensetting vil redusere den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av InterCity-prosjektene. Hva er din vurdering av det?

– Prinsipielt er det riktig. Vi må få hensettingene på plass dersom vi skal få ut full effekt av prosjektene. Det bruker vi også som et viktig argument i dialogen med kommunene. Vi må jobbe godt med både Ski, Moss og Drammen for å få løst disse utfordringene. Vi ser konstruktivt på Drammen- og Ski-diskusjonene og det er også prosesser i gang med Moss, sier Kilde.

– Frykter Bane NOR at hensettingsproblemene vil bremse fremdriften i prosjektene?

– Vi har ikke grunn til å tro at utfordringene med å finne løsninger for hensetting vil påvirke fremdriften i prosjektene. Imidlertid er hensetting en forutsetning for å få full utnyttelse av de nye dobbeltsporene. Fremover vil vi jobbe for å få hensetting og dobbeltspor parallelt behandlet i kommunedelplan.

Fjellhaller er dyrt

Einar Kilde sier det er mulig å lage hensettingsløsninger som er gunstigere for kommunen enn dagens alternativer, men at det vil være kostnadskrevende for allerede hardt prøvede jernbanebudsjetter.

– Det kunne for eksempel være mulig å lage fjellhaller, noe som kunne være bedre for en del kommuner med tanke på vern av jordbruksområder og lignende. Men samtidig må vi forholde oss til at politikerne er opptatt av at vi bruker pengene våre riktig. Vi må derfor satse på et godt samarbeid med kommunene om gode og økonomisk valgbare løsninger, sier Kilde.

Drammen-ordfører vil ha fjellhall

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Drammen-ordfører Tore Opdal Hansen (H) sier de har en veldig god dialog med Bane NOR og at de har gitt Bane NOR anledning til å etablere midlertidig hensetting frem til 2025 på Godsterminalen i Drammen frem til Vestfoldbanen står ferdig.

– Når det gjelder en mer varig løsning, så har vi sagt at det for dagens Drammen kommune er lite aktuelt, med mindre man velger en løsning i fjellhall. Dersom det ikke er et aktuelt alternativ, så må man søke alternativer i Nedre Eiker, nærmere bestemt der bebyggelsen stopper i dagens by, sier Hansen til Byggeindustrien.

– Og en fjellhall anser dere som mindre realistisk å få til på grunn av høye kostander?

– Det skal ikke jeg blande meg inn i, men vi ser på fjellhall inne i Strømsåstullenene som eneste mulighet for en varig hensettingsløsning i Drammen, sier Hansen.

– Hvordan er dialogen med Bane NOR?

– Den er og har vært veldig god. Vi skjønner at dette betyr mye for dem, og vi er innstilt på å være konstruktive slik at både vi og Bane NOR blir fornøyde. Det hører også med til historien at vi har hatt gode prosesser med Bane NOR helt fra 2012 og frem til i dag. Det skal investeres 10 milliarder knyttet til jernbanen i Drammen, og da vi behandlet det som er historiens største reguleringsplan for Drammen, ble den enstemmig vedtatt. Det forteller noe om hvordan dialogen har vært, sier Hansen.

– La planer for hensettingsanlegg oppå nybygde boliger

Moss-ordfører Hanne Tollerud (Ap) er for tiden på ferie, men viser til ordførerne i nabokommunene Rygge og Råde som også er berørt at hensettingsutfodringene til Bane NOR.

Rygge-ordfører Inger-Lise Skartlien (Ap) legger ikke skjul på at hun er misfornøyd med hvordan prosessen med Bane NOR har vært.

– Rygge kommune har i en årrekke utfordret Bane NOR på dette spørsmålet, og spurt hvor blir det av hensettingsprosjektet. Vi har fått til svar at det ikke er en del av deres utbygging, men et separat prosjekt. Så har årene gått, og for et par år siden ble hensetting tatt inn som en del av InterCity-prosjektene likevel. Nå rasler Bane NOR med sablene og sier de ikke har tid til å vente på en kommunedelplanprosess. Det irriterer meg kraftig, sier Inger-Lise Skartlien til Byggeindustrien.

Rygge-ordføreren mener en statlig regulering vil være en udemokratisk måte å løse Bane NORs parkeringsproblemer på.

– Med statlig plan vil kommunens og innbyggernes mulighet til å påvirke prosessen bli svekket kraftig. Kommunen vil for eksempel ikke ha innsigelsesrett og det vil være voldsomt udemokratisk, sier hun.

Skartlien sier Bane NOR har lagt fram fire alternativer til hensetting i området rundt Rygge.

– Det ene er ved stasjonsområdet ved Gon. Der har vi planer om å drive senterutvikling, blant annet gjennom å bygge boliger. Vi hadde aldri sett for oss at de ville legge et hensettingsanlegg der. I planene fra Bane NOR hadde de til og med lagt hensettingsanlegget oppå tre år gamle boliger fordi de ikke hadde oppdaterte kart. Når det gjelder Råde-alternativene som er lagt frem, så vil de føre til at det går med store områder med matjord, sier Skartlien og legger til:

– Slik er det i vår del av landet, enten bor det folk der eller så er det matjord.

Ski vil ta vare på matjord

Også for Ski kommune er det sentrale argumentet å bevare matjord.

De er optimistiske med tanke på å finne egnede løsninger sammen med Bane NOR.

– For oss i Ski har det vært veldig viktig å bevare dyrket mark. Vi har en nullvisjon for tap av matjord, og det har vi også spilt inn i vårt kommunestyrevedtak fra desember i 2018. I et møte i plan- og bygningsutvalget med Bane NOR 8. mai i år, fikk vi bekreftet at de følger opp det vedtaket vi har gjort. I et notat fremgår det at de ser på en rekke alternative løsninger – også de som er under bakken. Det er vi glade for, sier Ski-ordfører Hanne Opdan (Ap) til Byggeindustrien.

Stor belastning

Ski-ordføreren mener belastningen på matjorda i Follo nå er blitt så stor, at storsamfunnet må ta de eventuelle ekstrakostnadene en slik skjerming ville måtte medføre.

– I Ski kommune har vi både østre linje, hensettingssporet, E18 og Follobanen som store utbyggingsprosjekter. Vi er veldig glade for å få på plass Follobanen, men alle disse prosjektene tar i sum veldig mye særlig god matjord. Jeg er helt overbevist om at samfunnsnytten vil være størst ved å ta vare på en så viktig ikke-fornybar ressurs som det matjorda vår er. Og det er heller ikke sikkert en løsning under bakken vil bli noe dyrere løsning totalt sett , understreker Opdan som legger til at Bane NOR innkalt til et nytt møte med administrasjonene i Ski og Ås 22. august.

– Med de opplysningene vi er blitt forelagt av Bane NOR i notatet fra 8. mai, oppfatter vi at arbeidet med hensetting er i god rute.