Vi, det er gutta som liker diesellukt bedre enn dyr fransk parfyme. Vi er gutta som graver og sprenger og drenerer Norge nesten uten kontakt med kvinner. Vi er gutta som har vært styrt av menn siden 1948. Vi er gutta i gravemaskin, og ikke minst vi er gutta som bygger dette landet.
Hva skjer med sånne som oss når vi plutselig får det høyst overraskende spørsmålet: Kan en kvinne lede dere?
Jeg har kanskje ikke så mye å lære bort til landets likestillingsminister eller landets dyktige og mangeartede feminister. Men på vegne av en vesentlig del av det manns-dominerte Norge, har jeg lyst – for første gang i mitt liv – å gi noen korte refleksjoner på kvinnedagen.
Jeg jobber i anleggsbransjen, og har alltid gjort det. Det er Norges mest mannsdominerte næring. Jeg er styreleder i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF), der medlemsbedriftene er representert med 95 prosent menn. Mange av oss blir gjerne omtalt som manne-menn.
La oss være ærlige: I denne bransjen utvikles en guttesjargong når bare menn bor sammen ute på anlegg. Vi er der ute i skogen og langs veiene for å realisere guttedrømmer knyttet til de «grommeste» maskinene. Størst og sterkest er det som betyr mest.
Når vi ikke er ute på anlegg – eller leder våre store eller små anleggsbedrifter – tar vi på oss vanlige klær og omgås kvinner og menn i ulike yrker. Nesten som en forvandling fra Fantomet til Clark Kent.
I 2017 forlot jeg min egen bransje for noen dager og gikk inn i Clark Kent-modus for å møte en headhunter i Oslo. Som styreleder i MEF var vi på jakt etter en ny mann som kunne være vår administrerende direktør. En mann som skulle representere vår næring og våre interesser.
Da headhunteren, etter noen få innledende fraser, foreslo en kvinne som aktuell for å bli vår nye administrerende direktør, trengte jeg en kaffekopp. En kvinne som leder for interesseorganisasjonen til et av Norges mest mannsdominerte miljøer? Ubevist vil nok de fleste helst speile seg selv i en ansettelse, det føles alltid som det tryggeste.
MEF har alltid hatt menn i sjefsstolen. Menn vi kan snakke sjargong med. Menn som vi har kunnet kjenne oss igjen i.
Men vi lyttet til headhunteren og etter en profesjonelt gjennomført rekrutteringsprosess endte altså MEF for første gang i sin historie med en kvinne som administrerende direktør.
I ettertid ser vi klart det var veldig riktig å få inn noe annet enn en som var lik oss selv. Jeg har lært mye av den prosessen som jeg mener kan være gode lærdommer for andre menn som rekrutterer.
Lærdom nummer en
Ha alltid minimum en kvinne i ansettelsesutvalget. Den dag i dag settes det ned ansettelsesutvalg med kun et kjønn. Er det i tillegg kun menn med samme bakgrunn og alder kan en ofte forutse hvilken manne-type som ansettes.
Lærdom nummer to
Det er vanskelig å finne kvinner i sektorer som består av for det meste menn fra før. Tenk da på det som et gode. Vi var 2100 medlemsbedrifter som kunne alt om maskiner og anleggsdrift. Det var ikke den kunnskapen vi trengte mere av. Vi hadde derimot behov for en person som kunne det vi ikke kunne.
Min lærdom nummer tre
Steng ikke kvinner ute fra de uformelle arenaene. Mye kunnskap og grunnlag for beslutninger skjer utenfor de formelle møtene.
I vår bransje er det flere «gutteturer». Der har også administrerende direktører i MEF vært invitert. Da det nå ble en kvinne måtte jeg ta meg i at jeg først vurderte at hun kunne ikke være med på guttetur. Hadde jeg fortsatt den tankegangen ville hun hatt et langt dårligere grunnlag for å fungere i sin jobb enn en mann ville hatt. Da jeg innså det ble hun selvfølgelig invitert.
Ingen av oss som er entreprenører kommer til å ansette ut fra det samfunnsmessig riktige. Vi ansetter nye medarbeidere ut fra hva vi tror er lønnsomhet. Med min erfaring vil jeg derfor oppfordre andre styreledere til å tørre å se bort fra de gamle mytene. En blanding av kjønn i arbeidslivet, uansett fag og nivå, er det eneste som er bærekraftig inn i fremtiden. Den norske befolkning består av halvparten kvinner, mange av dem trengs i denne bransjen.