— Regjeringens ønske om å likestille praksiserfaring med utdanning og derved åpne for en ny sentral godkjenningsordning på et toårig utdanningsnivå for et så komplekst prosjekteringsfag som arkitektur, vil berøre de aller fleste arkitekter i Norge direkte, sier Gisle Løkken, president i Norske arkitekters landsforbund (NAL). Foto: Erik Burås / Studio B13

- Uakseptable endringsforslag i byggesaksforskriften

— Endringsforslagene er dramatiske og uakseptable fordi de vil degradere arkitekturprosjektering som en særegen faglig kvalifikasjon, og potensielt rasere norsk byggkvalitet, sier Gisle Løkken, president i Norske arkitekters landsforbund (NAL).  

NAL mener Kommunal- og moderniseringsdepartementets (KMD) forslag til endring av byggesaksforskriften vil få uoverskuelige konsekvenser for kvaliteten på de bygde omgivelser, og medføre en alvorlig svekkelse av arkitektutdanningen og profesjonsutdannede arkitekters autoritet i byggesaker.

NAL er kritiske til KMDs forslag om at «fagskole er tilstrekkelig utdanning for faglig ledelse i foretakene, for all prosjektering og kontroll i tiltaksklasse 2. KMD foreslår i høringsforslaget (sak 18/2434) vesentlige endringer i sentral godkjenning, der toårig fagskoleutdanning kan erstatte profesjonsutdanningen for arkitekter som kompetansekrav for tilegnelse av ansvarsrett i tiltaksklasse 2 for arkitekturprosjektering- og kontroll.

— Regjeringens ønske om å likestille praksiserfaring med utdanning og derved åpne for en ny sentral godkjenningsordning på et toårig utdanningsnivå for et så komplekst prosjekteringsfag som arkitektur, vil berøre de aller fleste arkitekter i Norge direkte. Den femårige arkitekturutdannelsen må vernes som minstestandard for ansvarsrett for prosjektering av arkitektur i tiltaksklasse 2, og kan under ingen omstendigheter erstattes av toårige fagskoler slik KMD ønsker, sier Gisle Løkken.

Han peker på at en samlet bransje (NAL, RIF, AiN, Afag, Tekna, AHO, BAS og NTNU) er mot høringsforslaget til ny byggeforskrift.

– Departementet fremstiller det som «mindre endringer og justeringer i reglene for sentral godkjenning». Bransjeforeningene mener imidlertid det er dramatisk – spesielt for prosjekteringsfagene, det vil si de som prosjekterer større bygg og anlegg, heter det i en pressemelding fra NAL.

— Den femårige utdannelsen vi tilbyr på Bergen Arkitekthøgskole (BAS) gir studentene et bredt grunnlag for å praktisere som arkitekter. Det er nødvendig i et fag som favner vidt og er i en rivende utvikling. Veldig mange av byggverkene som vi omgir oss i det daglige og som preger livene våre hører under tiltaksklasse 2. Vi mener derfor at det bør være et minimum å ha en femåring arkitektutdanning for å kunne prosjektere i denne tiltaksklassen. BAS har stor respekt for den kunnskapen som andre yrkesutøvere innenfor vårt fagfelt sitter på, men det kan ikke gå på bekostning av kravet til kvalitet og kompetanse i det viktige fagfeltet som arkitekturprosjektering er, sier rektor ved BAS, Cecilie Andersson.

Forslaget i høringen åpner i praksis opp for at ufaglærte skal kunne tilegne seg tiltaksklasse 2 uten noen formell profesjonsutdanning.

– Dette åpner for en diffus tolkning av hva et prosjekteringsfag er, og er derfor en trussel mot både arkitektutdanningen, profesjonen og samfunnets krav på høy arkitektonisk standard. Å fraskrive akademisk og teoretisk kompetanse i prosjektering er et farlig signal i en tid med store, og stadig mer komplekse utfordringer. Vi mener at forslagets lovhjemmel ikke er tilstrekkelig utredet for å kunne iverksettes på nåværende grunnlag. Vi reagerer også på at en vesentlig endring innføres når det nettopp er igangsatt et arbeid med flere utvalg som skal se på ordningen med sentral godkjenning og kvalifikasjonskrav, kommenter Løkken, og får støtte av Arkitektbedriftene i Norge (AiN)) i deres høringssvar:

”Forslaget fra departementet inneholder vesentlige endringer som vil vanskeliggjøre det arbeidet som KMD nylig har igangsatt for å vurdere ordningen med sentral godkjenning gjennom å etablere et ekspertutvalg. Forslaget griper inn i deres mandat og handlingsrom, da det blant annet foreslås å innføre nye kvalifikasjonsprinsipper som man ikke har erfaring med. Høringsarbeidet vil samtidig, på grunn av forslagets generelle karakter, åpne for konflikter mellom de enkelte fagene og bransjene i næringen ved starten av det som skulle være et samarbeid i referansegruppen.”

Les Norske arkitekters landsforbund (NAL) sitt høringssvar – sak 18 / 2434 - her