Årets vårflom kan bli mindre enn ellers – men fortsatt gjenstår det å se hvor mye regn som kommer samtidig med snøsmeltingen. Her fra Glomma i 2023. Foto: Frederik Ringnes / NTB
Uvanlig tørt og lite snø – mindre fare for vårflom
I januar kom det 50 prosent mindre nedbør enn normalt på Vestlandet. Fortsatt er det uvanlig tørt i Midt-Norge og uvanlig lite snø i Sør-Norge, melder NVE.
– Så langt i år har det ikke vært noen store værhendelser, men i januar og februar var det uvanlig kaldt og tørt. Det førte til vintertørke langs kysten fra Sørlandet til Nordland og utfordringer med svært lavt vannivå i elver og bekker, frost i bakken og is i elver, sier hydrogeolog Hervé Colleuille i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til Nynorsk pressekontor.
Ifølge Meteorologisk institutt var det for eksempel registrert 25–50 prosent mindre nedbør enn normalt i januar og februar bare på Vestlandet. Vannmangelen førte til at NVE fikk flere søknader om såkalt midlertidig fravik for vannivå i settefiskanlegg.
– I mars kom det heldigvis mye regn, og det ble mildvær som førte til snøsmelting. Helt over er tørken likevel ikke. Det er fortsatt uvanlig tørt i store deler av Møre og Romsdal og i Trøndelag. Det er også uvanlig lite snø i store deler av Sør-Norge, påpeker Colleuille.
– Hvis det tørre fortsetter, vil grunnvannstanden synke enda mer. Utover våren vil det kunne gi lavere vannivå enn normalt i innsjøer, elver og bekker, og gi utfordringer for vannforsyning, kraftproduksjon og landbruk. Men dette er altså ikke tilfelle så langt. Nå er det først og fremst tørke som kan føre til økt skogsbrannfare, man bør være oppmerksom på.
Mindre flomfare?
Mindre snø som skal smelte, kan selvsagt være godt nytt med tanke på risikoen for vårflom. Samtidig er det først og fremst det kommende været som avgjør hvordan vårflommen utvikler seg:
– Jeg er litt mindre bekymret for storflom i år, så sant det ikke kommer svært store mengder med regn samtidig som snøen smelter. Med det sagt, betyr heller ikke store snømengder alltid storflom. Det kommer også an på temperaturene, hvor fort snøen smelter og hvor mye regn vi får, sier Colleuille.
NVE står for den nasjonale skred- og flomvarslingen. De varsler om fare for flom, jordskred, flomskred og sørpeskred på gult, oransje og rødt nivå. Snøskredvarslingen ved NVE varsler i tillegg om snøskred i bratt terreng.
I fjor sendte skred- og flomvarslingen ut 60 gule, 9 oransje og 1 rødt flomvarsel, i tillegg til 43 gule og 8 oransje jordskredvarsler. Antallet varsler indikerer at 2025 var et normalår, mener hydrogeologen.
Så langt i år er det sendt ut 11 flomvarsler på gult nivå. Tre av disse var for Vestland fylke. I tillegg er det sendt ut fire jordskredvarsler på gult nivå.
Alle kan bidra
Når et farevarsel først er sendt ut, oppfordrer Hervé Colleuille folk til å følge med på varsom.no. Varslene kan bli oppjustert dersom værforholdene blir verre. Han understreker at varsel på oransje og rødt nivå ofte vil berøre folk flest, for eksempel ved at det kan oppstå flere skredhendelser og flomskader, og at veier og jernbaner kan bli stengt.
– På denne tiden bør folk som bor i ekstra utsatte områder – for eksempel i bratt terreng med løsmasser, eller langs elver og bekker – være ekstra oppmerksomme. Alle kan også gjøre enkle, skadereduserende tiltak, for eksempel ved å renske vannveier, grøfter og stikkrenner og rør for is, snø, kvist, løv og løsmasser, slik at vannet kan renne fritt.
– Ved flomvarsel råder vi generelt folk som bor langs vassdrag, til å sikre verdier i kjelleren og flytte unna for eksempel biler og campingvogner. Alle kan bidra med noe, og det er alltid lurt å være forberedt.
Slik var flom- og jordskredåret i fjor
I 2025 sendte NVE ut 60 gule, 9 oransje og 1 rødt flomvarsel, i tillegg til 43 gule og 8 oransje jordskredvarsler. Samlet sendte NVE ut 70 flomvarsler og 51 jordskredvarsler.
Trass i flere dramatiske hendelser var det noen færre flom- og jordskredvarsler i fjor enn snittet de siste årene.
* Januar og mars – stor snøsmelting: I midten av januar var det stigende temperaturer, regn og kraftig snøsmelting helt opp i fjellet. Det førte til økt fare for flom, jordskred, flomskred, sørpeskred og snøskred langs store deler av kysten, fra Vestlandet og nordover til Troms. Farenivået holdt seg høyt i flere dager.
* I starten av mars, etter en periode med kaldere vær, fikk store deler av Midt-Norge og Vestlandet kraftig mildvær. Temperaturen steg over null, snøen smeltet raskt, og det kom mye regn. Mange veier ble stengt som følge av overvann, flom, snøskred, jordskred og flomskred.
* Mai – snørekord : I Troms og Finnmark ble det registrert de største snømengdene siden 1958. Det kunne ført til skadeflom. Temperaturøkningen var likevel moderat og gjorde at snøen smeltet gradvis.
* I Sør-Norge førte snøfattig vinter, lite nedbør og høye temperaturer til tørke. Mange elver og grunnvannsmagasin fikk uvanlig lav vannstand, og faren for gress- og lyngbrann øke flere steder på Østlandet, Sørlandet og i Rogaland. I Mjøsa ble vannstanden så lå at vanningsanlegg fikk utfordringer.
* Juli – styrtregn og flomskred: 24. juli sendte Meteorologisk institutt ut varsel på oransje nivå om svært kraftig styrtregn i store deler av Sør-Norge. Det gikk flomskred over tre hovedveier, som alle ble stengt. Det ble også registrert steinsprang og lokale flommer.
* September – ekstremværet Amy: Ekstremværet Amy traff landet natt til 4. oktober. Omtrent 150.000 husstander mistet strømmen. Rundt 170 veier ble stengt på grunn av veltede trær, flom og jordskred. Togtrafikken på flere hovedlinjer ble innstilt. Tall fra Norsk Naturskadepool viser at det til sammen kom inn over 15.000 naturskademeldinger, beregnet til rundt 1,8 milliarder kroner.
* November – våt avslutning: November og første del av desember var uvanlig milde og våte i Sør-Norge. Kraftig og vedvarende regn førte til rask vannstandsøkning i bekker og elver, og NVE sendte ut oransje flomvarsel for deler av Rogaland og Agder 15. desember, og gult nivå for jordskred. Det oppsto flere flommer og skader, blant annet i Sokndal, Sandnes og Stavanger.
Kilde: NVE og varsom.no
