Olav Hasaas (til venstre) og Arild Skage er begge partnere i Kluge Advokatfirma i Oslo. Foto: Kluge

NTK kan være et fornuftig redskap å ha i verktøykassen

Debatten om Bane NORs bruk av NTK i større totalentrepriser er både viktig og interessant. Mange av innspillene er imidlertid preget av argumentasjon omkring hvorvidt NTK eller NS 8407 er den «beste» standardkontrakten for landbaserte prosjekter. Vi tror ikke det er en fruktbar tilnærming.

Olav Hasaas og Arild Skage

Olav Hasaas og Arild Skage er begge partnere i Kluge Advokatfirma i Oslo

Vårt utgangspunkt, som vi tror de fleste kan slutte seg til, er at NS 8407 et svært godt verktøy og vil være det beste kontraktsformatet i de aller fleste totalentrepriser innen bygg og anlegg.

For enkelte prosjekter kan det imidlertid være grunn til å vurdere å bruke et kontraktsformat basert på NTK. NTK er som kjent utviklet for totalentrepriser innen petroleumsvirksomhet, men har de siste 10-15 årene blitt benyttet i stadig større grad innen andre bransjer. Vår erfaring tilsier at dette har fungert godt, og vi er ikke kjent med at det har oppstått vesentlige problemer som kan knyttes til bruken av NTK som kontraktsformat. Vi mener imidlertid at NTK først og fremst vil være et alternativ i store, langvarige, komplekse og tidskritiske totalentrepriseprosjekter.

NTK krever kompetanse og betydelig ressursbruk

For i det hele tatt å vurdere å bruke NTK-formatet bør prosjektet ha en betydelig størrelse, typisk i milliardklassen. En av grunnene til det er den konsoliderte vedleggstrukturen som innebærer at samtlige av kontraktens vedlegg må spesialtilpasses kontraktsbetingelsene. I tillegg til å beskrive jobben, betalingen og tekniske krav, regulerer disse vedleggene hvordan kontrakten og prosjektet skal styres. Kontraktsdokumentet blir dermed også et omforent prosjektstyringsverktøy. Dette gir stor grad av klarhet og forutsigbarhet i kontraktsdokumentasjonen, noe som selvsagt er en fordel når betydelige verdier og samfunnsinteresser er involvert.

Slik spesialtilpasning er imidlertid svært ressurskrevende og vil sjelden kunne forsvares i mindre og mellomstore prosjekter. Her vil den tradisjonelle «lag på lag» tilnærmingen i NS-kontraktene normalt være mer hensiktsmessig.

Effektiv tvisteløsning i langvarige prosjekter

NTK har effektive mekanismer for å avklare uenigheter underveis i prosjektet. Dette er særlig viktig i prosjekter som strekker seg over lang tid, som for eksempel store jernbaneprosjekter med kontraktsperioder på 5-6 år eller mer. Da er det svært uheldig om tvister blir magasinert opp til et omfattende sluttoppgjør hvor partene (og eventuelle dommere) blir tvunget å nøste opp detaljer i prosjekthistorikk som ligger mange år tilbake i tid. Slike prosesser er dyre, ressurskrevende og lite verdiskapende for samfunnet.

Det er hevdet at de relativt korte søksmålsfristene i NTK er konfliktfremmende. Vår erfaring er tvert i mot at disse bidrar til å legge et press på partene til å få løst saker underveis, fremfor å «feie dem under teppet» til et fremtidig sluttoppgjør.

Overordnet styring og håndtering av komplekse grensesnitt

Store olje- og gassprosjekter deles normalt opp i flere store og hver for seg komplekse totalentrepriser. Slik oppdeling skaper utfordringer knyttet til koordinering av grensesnitt og stiller store krav til byggherrens overordnede prosjektstyring. NTK har derfor bestemmelser som vektlegger leverandørens ansvar for å koordinere sitt arbeid med sideordnede leverandører og gir samtidig byggherren en stor grad av overordnet styringsrett.

Bane NOR benytter en tilsvarende kontraktstrategi med oppdeling av entreprisene i flere av sine største jernbaneprosjekter. En viktig begrunnelse for dette har vært å få lagt ut kontraktspakker som er tilpasset entreprenørmarkedets kapasitet og risikoprofil. Det blir imidlertid da spesielt viktig å sikre den overordnede styringen av prosjektet samt en effektiv koordinering mellom delprosjektene. Her inneholder NTK gode og velprøvde kontraktsmekanismer.

Kontroll med fremdrift i tidskritiske prosjekter

Et annet særskilt kjennetegn ved olje- og gassprosjekter er at de ofte er svært tidskritiske. Forsinkelser i prosjektet kan bety milliardtap i form at tapt/utsatt produksjon. Det er derfor ofte helt avgjørende at de ulike leveransepakkene er tett koordinert tidsmessig, slik at ikke forsinkelser hos en leverandør forplanter seg til andre deler av prosjektet og resulterer i at hele prosjektet blir forsinket. For eksempel ved installasjon av store moduler offshore, vil det normalt være avgjørende at leverandørens arbeid er ferdigstilt og klargjort i tide til det tidsrommet som er avsatt til transport, løfting og installasjon offshore. Selv noen få ukers forsinkelse kan innebære at man mister installasjons- og værvindu og hele prosjektet blir forsinket et helt år. I slike tilfeller er dagmulkt en mager trøst for utbyggeren. NTK inneholder derfor bestemmelser som gir byggherren en omfattende rett til å styre leverandørens fremdrift og å pålegge forsering hvis nødvendig, uavhengig av hva som er den opprinnelige årsaken til forsinkelsen.

Det er sjelden at landbaserte anleggsprosjekter har samme sårbarhet for forsinkelser som offshore olje- og gassprosjekter. NS 8407 inneholder derfor heller ikke tilsvarende styringsrettigheter som NTK. Imidlertid vil man i store jernbaneprosjekter ofte være avhengig av å ferdigstille arbeid i tide til perioder med lengre trafikkstans. På samme måte som man når mister et offshore installasjonsvindu, kan det raskt resultere i et helt års forsinkelse dersom tidskritisk arbeid ikke er ferdigstilt til et planlagt sommerbrudd. Her vil ofte store verdier og samfunnsinteresser stå på spill, og det er viktig at byggherren raskt kan iverksette de tiltakene som anses nødvendige. I en slik situasjon har NTK mer effektive kontraktsmekanismer enn NS 8407.

Balanserte løsninger

NTK har blitt utviklet gjennom mange års samarbeid mellom oljeselskapene og norsk leverandørindustri hvor fokus har vært på å balansere de ulike partenes interesser og behov. Det innebærer at NTK på flere områder gir entreprenøren bedre beskyttelse enn NS 8407. For eksempel er entreprenørens ansvar for utbedring av feil og mangler i garantiperioden begrenset. Dette er selvfølgelig særlig viktig i store totalentrepriser, hvor entreprenørens utbedringskostnader kan bli svært omfattende uten en slik begrensning.

NTK gir også entreprenøren rett til å kreve utbetaling av omtvistede beløp mot å stille sikkerhet. Dette kan være nyttig for å avhjelpe en presset likviditetssituasjon. Videre legger NTK opp til at byggherren tegner en overordnet prosjektrisikoforsikring som i stor grad også dekker leverandørens risiko for skade og ansvar i prosjektet.

Overordnet er det viktig å påpeke selv om ordlyd og redigering i NTK og NS 8407 er ganske ulik, så er det materielle innholdet i disse standardene i stor grad harmonisert og sammenfallende. Dette gjelder blant annet endringsordesystemet. En kontraktsrådgiver med bred erfaring fra NS 8407 vil derfor relativt enkelt kunne «omskolere» seg til NTK, og vice versa. Vår erfaring er at de fleste store norske entreprenørene har god kompetanse innen begge disse kontraktsformatene.

Bane NORs nye NTK-baserte standard

Som rådgivere for Bane NOR har vi god kjennskap til den NTK-baserte standardkontrakten som foretaket nylig har utarbeidet for store totalentrepriseprosjekter. Denne versjonen inneholder relativt få avvik fra NTK-standarden. En rekke kommentarer synes å fokusere på kontraktsbetingelsene som er benyttet i Follobaneprosjektet. Her er det viktig å være oppmerksom på at Bane NOR i sin nye NTK-baserte standard har lagt seg betydelig nærmere utgangspunktet i NTK15.

De avvikene som er lagt inn er også i stor grad implementering av standard krav som Bane NOR inntar i alle sine entreprisekontrakter, også kontrakter basert på NS 8407. Dette gjelde for eksempel krav til lønns- og arbeidsvilkår og forretningsetikk hos entreprenøren og dennes underentreprenører. For øvrig er ikke balansen eller risikoallokeringen slik vi oppfatter det endret i nevneverdig grad. En viktig endring er imidlertid at man har tatt inn i grunnforholdsbestemmelser basert på NS 8407 punkt 23.2.

Utfordringer nedover i kontraktskjeden

Det er riktig, slik flere har fremhevet, at entreprenøren i prinsippet kan få en mindre «sømløs» videreføring av ansvar og risiko nedover i kontraktskjeden der hvor hovedkontrakten mot byggherren er basert på NTK. Imidlertid vil det i totalentrepriser ofte være avgrensede utførelsesentrepriser og material- og utstyrsleveranser som settes ut til underleverandører. Her vil det uansett være lite aktuelt å videreføre totalentrepriserisikoen nedover i kontraktskjeden. Dersom større eller mindre deler skal videreføres som totalunderentrepriser vil det uansett være et stort behov for spesialtilpasninger, og valg av kontraktsformat er ikke det som er mest utfordrende ved slike kontrakter. I tillegg er endringsordremekanismene i NTK og NS 8407 som nevnt så vidt like at det ikke bør innebære store kontraktsadministrative problemer å velge den ene formatet fremfor det andre. De særskilte kravene som må videreføres i underleveransekontraktene er også tydelig fremhevet i Bane NORs NTK-standard.

Det er gjort, og gjøres, et svært godt arbeid med å utvikle NS-standardene innen bygg og anleggssektoren. Disse standardkontraktene bør derfor være førstevalget for de aller fleste norske utbyggingsprosjekter. Vi tror likevel det er fornuftig at enkelte store byggherrer, slik som Bane NOR, også har NTK i sin kontraktuelle verktøykasse.

Arild Skage, advokat/partner Kluge Advokatfirma AS

Olav Hasaas, advokat/partner Kluge Advokatfirma AS