Innlegg: Hvorfor går Husbanken motstrøms nå?

I en årrekke har Husbanken tilbudt gunstigere rentebetingelser til virksomheter og forbrukere som vil bygge mer miljøvennlige boliger. Nå foreslår Husbanken å endre kriteriene for grønne lån for å gjøre "Husbanken bedre i stand til å ta hensyn til klima og å utnytte flere tomme bygninger til gode boliger", som kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran sa i en pressemelding i sommer.  

Det er bra at Husbanken vil utvikle bankens låneordninger. Byggenæringen står i en krevende situasjon og møter allerede omfattende krav til kostnader, rapportering og dokumentasjon. Samtidig undres vi over at statens egen bank samtidig reduserer miljøutfordringene til å utelukkende handle om klima, når annet regelverk og storsamfunnet ellers går i retning av helhetstankegang.  

Bredere vurdering av miljø, ikke smalere 

Regjeringen foreslår at Husbanken legger sterkere vekt på klimagassutslipp og klimakrav knyttet til byggteknisk forskrift (TEK). Dette støttes, samtidig er ikke klimakrisen det eneste miljøproblemet vi som samfunn må løse.  

Et bygg påvirker også natur, ressursbruk, avfall og inneklima. Ombruk og materialgjenvinning, om de inneholder skadelige kjemikalier, og hvor lenge bygget er forventet å stå, er også viktige miljøspørsmål. Helhetlige miljøkriterier er derfor avgjørende om denne næringen skal bidra til å nå Norges klima- og miljømål og stimulere til en mer sirkulær økonomi. Husbankens støtteordning må være et virkemiddel for å sikre dette.   

Denne helhetsvurderingen går igjen i regelverksutvikling på flere områder, både i Norge og i Europa. Blant annet:  

• EUs taksonomi omfatter alle de viktigste miljømålene til EU og legger til grunn et helhetlig fokus på natur, klima og sirkulær økonomi. 

• Økodesignforordningen skal se på produkters samlede miljøbelastning gjennom hele livsløpet.  

• Regelverket for offentlige anskaffelser åpner for bruk av miljømerker som dokumentasjon på miljøegenskaper.  

Nå må staten vise vei 

Byggenæringen trenger kriterier som favner om mer enn klima. Husbankens ordning må peke på standardiserte krav og dokumentasjon, i tillegg til verktøy for å bidra til forutsigbare og effektive rammevilkår.  

Direktiv om styrket forbrukervern er et eksempel til etterlevelse som tydelig peker på ISO 14024 miljømerker som bevis på fremragende miljøprestasjon. Husbankens beste rente bør tildeles bygg som oppfyller slike vilkår.  

Dette gir også mer forutsigbare krav for næringen, og det trengs i vanskelige tider. Hvis aktører må dokumentere én type miljøprestasjon overfor Husbanken, en annen overfor andre banker, en tredje overfor offentlige oppdragsgivere og en fjerde overfor kunder, blir dokumentasjonsbyrden og kostnadene store uten at resultatet nødvendigvis blir bedre.  

Forenkling betyr ikke å kutte mest mulig. Husbanken har betydelig innflytelse og kan bidra til Norges klima- og miljømål i en viktig bransje. Da må de som jobber helhetlig med å redusere både klima- og miljøavtrykket belønnes for det.  

Dette er et leserinnlegg, og meninger i innlegget står for forfatternes regning.