Innlegg: Nå foreslås den siste dødelige dosen

Regjeringen og kommunal- og distriktsminister Bjørnar Selnes Skjæran har gjort seg bemerket med spesielt med to utspill.

• Det skal igangsettes 130.000 nye boliger innen 2030.

• Han vil fjerne kvalifikasjon- og kompetansekrav i plan og bygningsloven. Skjæran står fast på å fjerne kvalifikasjonskrav i bygg

Trenger Norge egentlig 130 000 nye boliger innen 2030?

Ifølge Prognosesenteret er Norges demografiske boligbehov beregnet til 29.000 nye boliger i året, mens det i 2025 ble igangsatt 15.542. Det vil si et årlig etterslep på cirka 14.000 boliger. Samtidig som det i Norge er registrert 200.000 tomme boliger.

Med noen unntak ser vi at bruktboligprisen faller og omsetningshastighet går ned, noe som indikerer at behovet for nye boliger ikke samsvarer med hva enkelte miljøer i byggenæringen hevder.

I store deler av Distrikts-Norge ser vi at bruktboligprisene er langt lavere enn selvkost for nye boliger.

Ifølge SSB går det totalt med 2,5-3,5 årsverk for å bygge en boenhet. Med målsettingen om 43.000 nye boliger per år antar jeg at minst 50 prosent av produksjon må utføres av arbeidsinnvandrere, som dermed trenger 20.000 boenheter.

Dette betyr at i perioder med forsert boligbygging får vi en økning av boligprisene, mens det i lavkonjunkturer får motsatt effekt.

En selvforsterkende effekt i begge retninger som er uheldig for både boligeiere og ikke minst en bransje som fungerer best i et stabilt marked. Disse signalene i sum indikerer at målsettingen om 130.000 nye igangsetninger innen 2030 er resultatet av effektiv lobbyvirksomhet fra deler av byggenæringen.

Er det en god ide å fjerne kompetansekravene i plan- og bygningsloven?

Allerede 2016 falt kravet om å dokumentere kompetanse i byggesak ut, fordi ESA (The EFTA Surveillance Authority) ikke godkjente den norske lokale godkjenningsordningen.

Den ble erstattet av en frivillig sentral godkjenning hvor man selv erklærer kompetanse.

ESA var klar på at bortfallet av lokal godkjenning måtte kompenseres med tilsyn og kontroll. Politikerne valgte å droppe tilsyn og kontroll som resulterte i at hvem som helst nå kan ta på seg ansvar i byggesak bare ved å erklære kompetanse.

Forskjellen blir derfor at når de inkompetente nå skal ta på selv ansvar i byggesak, slipper de å juge.

Det er ikke dette som bekymrer meg mest, men signalene som sendes ut.

• Hvem vil utdanne seg i et fag hvor kompetanse ikke blir verdsatt?

• Hvordan skal forbrukervernet sikres?

• Alle håndverkere vet at produktivitet forutsetter kompetanse.

• I Norge har vi siden middelalderen utdannet håndverkere ved hjelp av lærlingeordninger, skal vi nå overlate dette til skoleverket?

• Når det ikke lenger skal stilles kompetansekrav i den enkelte byggesak blir det opp til tiltakshaver ta dette ansvaret.

Hvem er det så som ønsker å fjerne kompetansekravet?

Om det er de som er ute etter billigst mulige hender er forskjellen på allmenngjort timelønn for en faglært, og en ufaglært uten bransjeerfaring 24,71 kroner i timen med henholdsvis 264,32 og 239,61 kroner i timen.

Alle som har vært innom en byggeplass vet at en kompetent fagarbeider produserer vesentlig mer en forskjellen på 10 prosent tilsier.

Det er argumentert for at bortfallet av kompetanse skal erstattes med kontroll. Slike kontroller utføres vanligvis av ingeniører uten utførelseskompetanse med en timelønn på 411 kroner (SSB).

Hvordan denne tilleggskostnaden skal gi lavere byggekostnader er for meg ubegripelig. 

Ser at 20 organisasjoner fra hele byggenæringen har samlet seg i Kompetansealliansen for å kjempe mot fjerning av krav til kompetanse. Den eneste som har uttrykt støtte til forslaget er administrerende direktør Julie Brodtkorb i Maskinentreprenørenes landsforening, som på vegne av entreprenørene skriver at ytterlige dereguleringer er riktig medisin.  

Helt siden Willoch i 1987 avskaffet krav om Håndverksbrev for å etablere en håndverksbedrift har deregulering vært eneste medisin, til tross for at dette har ført til at det har det å drive en seriøs håndverksbedrift basert på kompetanse, redelighet og egne ansatte blir gradvis vanskeligere.

Nå foreslås den siste dødelige dosen.

I Oslo Håndverks- og Industriforening jobber vi i motsatt retning. Vi mener det bør stilles krav til kompetanse for å etablere en håndverksbedrift, svenne-/mesterbrev.

Vi mener dette vil føre til:

• Bedre forbrukervern

• Større interesse for å ta håndverksutdanning

• Lavere byggekostnader

• Mindre byggefeil

• Behovet for tilsyn og kontroll reduseres

• Gjør byggenæringen mindre attraktiv for bandittene

• Styrket lokal beredskap

Reguleringer har etter hvert blitt et negativt ladet begrep, men om vi i stedet kaller det «spilleregler for fair konkurranse» låter det straks bedre, selv om det betyr det samme.