Innlegg: Når hetebølgene kommer, blir god ventilasjon avgjørende

Klimaendringene gjør at Norge må forberede seg på høyere temperaturer og flere langvarige hetebølger.

Selv om helseeffektene av hetebølger i Norge foreløpig er mindre enn i mange sørligere europeiske land, er eldre, personer med kroniske sykdommer og andre sårbare grupper særlig utsatt.

For disse gruppene handler høye temperaturer ikke bare om komfort. Varme kan føre til dehydrering og overoppheting og forverre eksisterende hjerte-, kar-, luftveis- og nyresykdommer. Risikoen øker blant annet for personer som har redusert evne til å regulere kroppstemperaturen eller som er avhengige av hjelp fra andre.

Klimatilpasning må også handle om bygningene der mennesker bor og mottar helse- og omsorgstjenester. Bygningene må være utformet og driftet slik at de kan gi et forsvarlig termisk inneklima også under perioder med høy utetemperatur.

Varme kan være en alvorlig helserisiko

Sammenhengen mellom høy temperatur og økt dødelighet er godt dokumentert internasjonalt. WHO anslår at om lag 489 000 varmerelaterte dødsfall globalt fant sted hvert år i perioden 2000 –2019. Personer over 65 år har fått en kraftig økning i varmeeksponering og varmerelatert dødelighet de siste tiårene.

Også i våre nordiske naboland er effekten dokumentert. Under varmeperioden i Sverige sommeren 2018 ble det registrert om lag 750 flere dødsfall enn forventet. Analyser anslo at mellom 600 og 750 av dødsfallene kunne knyttes til de høye temperaturene.

Utviklingen i Europa viser hvor alvorlige konsekvensene kan bli når ekstremvarme rammer store befolkningsgrupper. Under hetebølgen i slutten av juni 2026 ble det beregnet mer enn 10.000 overdødsfall i Europa i løpet av én uke, hvor mer enn 90 prosent var blant personer over 65 år.

Tallene fra Europa kan ikke overføres direkte til norske forhold. FHI understreker at kunnskapen om effektene av hetebølger i Norge fortsatt er begrenset, og at hetebølger som regel er mindre intense her enn lenger sør i Europa. Men klimaendringene gjør det likevel viktig å være bedre forberedt.

Eldre og pleietrengende er særlig utsatt

FHI peker på at skrøpelige eldre, personer med demens og mennesker med alvorlige kroniske sykdommer er blant dem som er mest utsatt under hetebølger.

Eldre har blant annet redusert evne til å regulere kroppstemperaturen og kan ha vanskeligere for å kompensere for væsketap. Mange bruker også legemidler eller har sykdommer som kan gjøre dem mer sårbare for varme.

For personer som bor på sykehjem eller mottar omfattende helse- og omsorgstjenester, kommer en ytterligere utfordring: De kan ha begrenset mulighet til selv å flytte seg til et kjøligere sted eller gjennomføre tiltak for å redusere varmebelastningen.

Det gjør inneklimaet til en viktig del av klimatilpasningen i helse- og omsorgssektoren.

Bygningene må kunne håndtere varme

Norske byggeregler stiller allerede krav til både ventilasjon og termisk inneklima. TEK17 krever at ventilasjonen skal sikre tilfredsstillende luftkvalitet, mens termisk inneklima skal tilrettelegges med hensyn til helse og tilfredsstillende komfort ved forutsatt bruk.

Utfordringen fremover er derfor ikke bare å sikre tilstrekkelig ventilasjon under normale forhold. Bygningene må også fungere når uteklimaet blir varmere og varmeperiodene varer lenger.

Det krever en helhetlig tilnærming. Solinnstråling, bygningskonstruksjon, vindusarealer, intern varmelast, ventilasjon, nattkjøling og eventuell aktiv kjøling må ses i sammenheng.

WHO anbefaler blant annet å redusere varmebelastningen på bygninger gjennom solavskjerming og å utnytte kjøligere natteluft til å kjøle ned boliger. For eksisterende bygninger der naturlig ventilasjon ikke er tilstrekkelig, kan mekanisk ventilasjon og kjøling være nødvendig for å opprettholde et forsvarlig termisk inneklima.

Ventilasjon er en viktig del av løsningen

God ventilasjon har flere funksjoner i et helse- og omsorgsbygg. Først og fremst skal den sikre tilfredsstillende luftkvalitet og håndtere forurensning, fukt, lukt og andre belastninger.

Ventilasjon kan også bidra til å begrense varmebelastningen når uteluften er kjøligere enn inneluften. Dette gjelder særlig ved nattkjøling, når bygningen kan ventileres med store luftmengder for å fjerne varme som er lagret i bygningens konstruksjoner.

Men ventilasjon alene løser ikke nødvendigvis problemet. Når uteluften er varmere enn ønsket innetemperatur, vil økt ventilasjon kunne tilføre mer varme. Ved langvarige hetebølger kan det derfor være nødvendig å kombinere ventilasjon med solavskjerming, redusert intern varmelast og aktiv kjøling.

Dette er særlig viktig i moderne, energieffektive og bygninger uten luftlekkasjer, der muligheten for naturlig avkjøling er begrenset.

Arbeidstilsynet peker på at ventilasjon i helseinstitusjoner, særlig på pasientrom, har en tendens til å være underdimensjonert. Det anbefales balansert mekanisk ventilasjon, og at vinduer som utsettes for sol bør ha egnet solavskjerming for å unngå unødig varmebelastning.

Fra klimatilpasning til praktiske tiltak

Når varme blir en større del av klimabildet, må kommuner og eiere av helse- og omsorgsbygg vurdere om eksisterende bygninger er tilstrekkelig robuste for fremtidens klima.

Det bør blant annet vurderes:

-      hvor høye innetemperaturer som kan oppstå under langvarige varmeperioder

-      om solavskjermingen er tilstrekkelig

-      om ventilasjonsanlegget har kapasitet til effektiv nattkjøling

-      om ventilasjonsanlegget fungerer som forutsatt og er riktig innregulert

-      hvor store interne varmelaster bygget har

-      om det er behov for aktiv kjøling

-      hvordan sårbare beboere skal beskyttes dersom bygget blir for varmt

-      hvordan tekniske anlegg skal driftes under en hetebølge.

Dette må inngå i den ordinære tilstands og risikovurderingen av helse- og omsorgsbygg.

Et godt inneklima er også klimatilpasning
Klimatilpasning handler ikke bare om å beskytte bygninger mot flom, skred og ekstremvær. Det handler også om å sikre at mennesker kan oppholde seg trygt i byggene når temperaturen ute blir høy.

For eldre, pleietrengende og andre sårbare grupper kan forskjellen mellom et bygg som klarer å holde seg kjølig og et bygg som overopphetes, være betydelig.

Derfor må fremtidens helse- og omsorgsbygg planlegges med både god luftkvalitet og robust temperaturkontroll. Ventilasjon er en sentral del av dette, men må ses i sammenheng med solavskjerming, byggets utforming, nattkjøling og – der det er nødvendig – aktiv kjøling.

Når klimaet endrer seg, blir evnen til å skape et trygt og stabilt inneklima en stadig viktigere del av å beskytte dem som er mest sårbare.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.