Dette betyr statsbudsjettet for lommeboka

– Det er et bidrag til at folk kan få bedre råd. Det gjør vi delvis ved å redusere skatten på inntekt og pensjon. Dette innebærer at folk sitter igjen med mer og bidrar til at folk får bedre råd, sa finansminister Jens Stoltenberg (Ap) til NRK onsdag morgen.

Statsbudsjettet som legges fram onsdag er et forslag for neste år fra regjeringen. Det skal gjennom forhandlinger med Sp, SV, Rødt og MDG før det vedtas, så det kan komme flere endringer.

Allerede har flere av partiene varslet omkamp om strømstøtteordningen norgespris.

Regjeringen har lekket deler av endringene før hele budsjettet legges fram klokken 10. Dette er noe av det som er kjent fra budsjettforslaget:

Lavere inntektsskatt og uendret BSU

Regjeringen foreslår å kutte inntektsskatten. For en person med 750.000 kroner i årsinntekt utgjør skattekuttet 1750 kroner i året.

Personfradraget økes fra 114.540 kroner til 120.180 kroner, og trygdeavgiften reduseres med 0,2 prosentpoeng.

Lettelsene utgjør omtrent like stor andel av folks inntekt, uansett lønn, ifølge regjeringens forslag. Personer med høy lønn kommer dermed til å få større skattelette målt i kroner.

Formuesskatten lettes også noe: Bunnfradraget økes fra 1,9 millioner kroner til 1,99 millioner kroner.

Boligsparing for unge (BSU) får ingen endringer. Skattefradraget på 10 prosent holdes likt, i tillegg til det årlige sparebeløpet på 27.500 kroner og det samlede taket på 300.000 kroner.

Dyrere strøm

Norgespris kan bli dyrere, fra 50 til 56 øre per kilowattime, inkludert moms. Prisøkningen ble klar allerede tirsdag, og de andre rødgrønne partiene har varslet at dette blir en av sakene det må forhandles om.

Prisøkningen utgjør rundt 12 prosent. Både Senterpartiet, SV og Rødt er imot økningen.

– Vi ser ikke at det er noen grunn til at folk skal få vesentlig høyere strømpris, sa Senterpartiets energipolitiske talsperson Maren Grøthe til NTB tirsdag.

Rundt 1,9 millioner hus og hytter har norgespris. Det utgjør rundt 6 av 10 husstander.

Dyrere elbiler

Innslagspunktet for moms på elbiler senkes fra 300.000 kroner til 150.000 kroner. Dermed må bilkjøpere betale 25 prosent moms på en større del av bilens pris.

Økningen er en fortsettelse av fjorårets justeringer, der den avgiftsfrie delen ble redusert fra 500.000 til 300.000 kroner.

CO2-avgiften på bensin og diesel øker med 50 øre, i tråd med regjeringens plan for opptrapping som har vært kjent lenge.

Samtidig foreslås et kutt i veibruksavgiften for å kompensere for CO2-avgiftsøkningen. Dermed skal pumpeprisen bli uendret, men kun være en teknisk flytting av avgifter.

– Regjeringen ønsker å skjerme veitrafikken for virkningen av økt CO2-avgift. Veibruksavgiften på mineralolje, biodiesel og bensin foreslås derfor redusert med 1,2 mrd. kroner i 2027, slik at de samlede avgiftene på bensin og diesel til bruk i veitrafikken holdes reelt uendret. Dette kommer både folk og næringsliv til gode, skriver regjeringen.

Uendret barnehagepris, men kutt i fødselsstøtte

Maksprisen på barnehage foreslås å være 1200 kroner per måned, likt som i år.

I distriktskommunene foreslås en makspris på 700 kroner i måneden, mens det fortsatt skal være gratis i Troms og Finnmark.

Barnetrygden settes til 2012 kroner per måned.

Mødre uten opptjente foreldrepenger har tidligere fått en støtte på over 92.000 kroner per barn. Fra 1. juli 2027 foreslås det å redusere denne med over 25.000 kroner til 67.100 kroner. Dette er nærmere den anslåtte utgiften ved å ha barn det første året, skriver regjeringen.

Overgangsstønad til enslige forsørgere begrenses også til barn under 14 måneder.

Dyrere kollektivtransport

Selv om de rødgrønne partiene ble enige om det i våres da det ble forhandlet om revidert nasjonalbudsjett, er det ikke lagt inn penger til å kutte prisene på månedskort i kollektivtransporten i budsjettforslaget til regjeringen.

Kuttet skulle være på 160 kroner i gjennomsnitt.

Lavere toll på klær

Tollsatsen på import av klær og tekstiler samles under én paraply og settes til 5 prosent. Tidligere har dette vært oppdelt med høyere tollsats.

Redusert toll vil gjøre det billigere for butikker å importere varer. Dermed blir det lettere for butikker å konkurrere mot tollfri kleshandel på nett.

Reallønnsvekst

I budsjettet anslår regjeringen at nordmenn kommer til å få en lønnsvekst på 4 prosent neste år - samtidig som prisene kommer til å stige med 2,7 prosent.

Dermed legger anslagene opp til at folk kommer til å få mer i lønn enn prisene kommer til å stige – såkalt reallønnsvekst.

Utregningene er gjort av Finansdepartementet i samarbeid med Statistisk sentralbyrå (SSB).

Lønnsoppgjøret er imidlertid noe partene i arbeidslivet kommer fram til under lønnsforhandlingene. Prisveksten i Norge har også vært høyere enn anslaget over tid, noe som førte til at Norges Bank nylig satte opp styringsrenten.