Regjeringen vil gi kommunene 3,2 milliarder kroner mer i 2027 – mindre enn først lovet

– Mange kommuner vil fortsatt få det stramt neste år og må fortsette omstillingsarbeidet, slår kommunalminister Bjørnar Skjæran (Ap) fast.

– Det handler om prisveksten. Vi klarte ganske raskt å komme oss ned fra 7 til 3 prosent, men den siste biten er tung, så vi må gjøre vår del av det, sier han videre.

Likevel sier han regjeringen med dagens budsjettforslag fortsetter å styrke kommuneøkonomien, slik den også gjorde det i 2025 og i inneværende år.

Færre barn og flere eldre

I forslaget til budsjett for neste år går regjeringen inn for å øke kommunesektorens økonomi med 3,2 milliarder kroner i frie midler. Dette vil gi kommunene en halv milliard kroner mer etter at merkostnader til den demografiske utviklingen er dekket, skriver departementet.

I klartekst betyr det at norske kommuner må omstille seg fra å ha mange barn i barnehager og andre tilbud, til å dekke behov for stadig eldre befolkning.

– Kommunene må utnytte ressursene effektivt og gjennomføre nødvendige omstillinger når det i årene framover blir langt flere eldre og færre unge personer i yrkesaktiv alder, sier Skjæran.

Samtidig er situasjonen litt lysere enn hva regjeringen så for seg da de første planene om neste års kommunalbudsjett ble lagt i mai. Da gikk Skjæran ut og lovet mellom 3,5 og 4 milliarder kroner mer i frie inntekter til kommunene.

Rigget for forhandlinger

I det opprinnelige forslaget lå anslaget på frie midler mellom 500 millioner og 1 milliard kroner i økning av frie midler. Skjæran bekrefter at man i budsjettforslaget har lagt seg helt i nederste sjikt.

– Det har jo skjedd ting underveis. Situasjonen er omtrent en halv milliard bedre nå enn da proposisjonen ble lagt fram i mai. Så at vi nå legger oss på 3,2 milliarder betyr det fortsatt en halv milliard i realvekst utover prisveksten, sier Skjæran.

I tidligere budsjettrunder har særlig Senterpartiet og Rødt vært opptatt av å få opp bidragene til kommunene i forhandlingene med Arbeiderpartiet.

– Det er utgangspunktet. Og så skal vi forhandle i Stortinget, og så får vi sluttstreken til slutt når vi er ferdige der, sier Skjæran om forslaget.

– Jeg kan garantere deg at i et parti med såpass lang historie som Arbeiderpartiet, så er vi ikke dårligere på å tenke strategisk enn hva andre er.

Økte renteutgifter

For kommunenes egen del er det som vanlig økning i de frie midlene som står øverst på lista. Dagen før statsbudsjettet legges fram sa områdedirektør for samfunn, velferd og demokrati Helge Eide i KS at økte forventninger til kommunene måtte resultere i mer

– Det aller viktigste er selvfølgelig det vi kaller frie inntekter. De må minst være på høyde med det regjeringen lovet i kommuneproposisjonen som ble lagt fram i vår, og aller helst bedre enn det fordi kommunene får økte renteutgifter, sier Eide til Kommunal Rapport.

Overføringene fra staten til kommunene er samlet på om lag 800 milliarder kroner i 2026. I neste års budsjett ligger kompensasjon for prisstigning lagt inn, men ikke eventuelt økte renteutgifter for kommuner som sitter med høye lån.