Må se til at kunnskapen ikke dør ut

Selv om hvert eneste prosjekt på sin måte er unikt, har mange av utbyggingene som gjennomføres rundt om i landet en stor grad av standardisering over seg. De gjennomføres med kjente og velbrukte teknikker. Men det er også slik at det hele tiden må gjennomføres prosjekter som skiller seg ut fra mengden, og som krever en annen kompetanse enn de fleste besitter. Ofte vil dette være snakk om restaureringsarbeider eller utvidelse av eksiterende bygg som har en spesiell utforming eller byggemetode. Ikke minst vil dette gjelde eldre byggverk som ikke kan bygges på etter utbredes med kjente byggematerialer fra i dag, eller med håndverksteknikker som man som regel læres opp i når man blir en del av byggenæringen.

Dette er kompetanse få besitter, og mange håndverkertradisjoner som er lært opp og videreført gjennom generasjoner står i fare for å forsvinne om vi ikke sørger for en god kompetanseoverføring. Det finnes flere ulike programmer som ser på nettopp dette, men i dag finnes det ikke nok kompetanse til å møte etterspørselen i Norge, og dette kan selvsagt bli en enda større utfordring i årene fremover om det ikke gjøres mer for å hente inn og utvikle denne typen kompetanse.

Vi skriver i Byggeindustrien og på bygg.no om det enorme arbeidet som er gjort og som skal gjøres ved et av landets mest spesielle bygg og ikke minst mest kjente restaureringsprosjekter, nemlig arbeidene som gjennomføres på Nidarosdomen. Dette byggverket må kontinuerlig bearbeides og sikres for at det skal kunne fremstå slik det bør, og omtales ofte som et evighetsprosjekt. 32 håndverkere spredd over en rekke spesialistfag jobber i dag på fulltid med å holde nasjonalhelligdommen i stand. Her er dermed en rekke dyktige håndverkere i full gang med å utføre arbeider på ulike deler av bygget. Dette er noe mange har gjort gjennom en årrekke, og dette er et altså arbeid som også skal pågå i lang tid fremover.

Denne typen kunnskap er det flere som har behov for. Håpet er at det blir etablert gode prosesser for en god overføring av denne kompetansen og hva som er bygget tidligere og hvordan vi best skal ta vare på dette også i årene fremover. Dette er kunnskap det bare vil bli mer behov for fremover – ikke mindre. Men det er for få av de unge som får mulighet eller ser behovet for dette i dag, men dette er noe som vi må finne gode løsninger på. Å ta vare på det vi tidligere har bygget vil stille store krav til hele næringen og samfunnet for øvrig, og byggenæringen har her et ansvar for at vi får til dette. Men da må det også stilles midler til rådighet for å sette i gang de nødvendige programmer. Her må selvsagt myndighetene på banen og bidra til at vi blir enda flinkere til å ta vare på det vi har.