Leder i LO stat Egil André Aas på vei inn til forhandlingene om årets lønnsoppgjør i staten. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Leder i LO stat Egil André Aas på vei inn til forhandlingene om årets lønnsoppgjør i staten. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Lønnsoppgjøret i staten er i gang

Onsdag klokka 10 gikk startskuddet for lønnsoppgjøret i staten. LO og YS krever et realt lønnsløft for alle, mens Unio vil ha en ny tariffavtale.

Unio vil for første gang droppe LO som forhandlingspartner og i stedet gå sammen med Akademikerne om en tariffavtale.

– Slik forhandlingssituasjonen er i staten, er dette vår beste mulighet til å sikre en god lønnsutvikling for våre medlemmer, sier leder i Unio stat Guro Lind i en pressemelding.

Eget løp

Fram til 2016 forhandlet de fire hovedsammenslutningene LO Stat, Akademikerne, Unio og YS Stat samlet med staten. Men det året brøt Akademikerne ut og kjørte et eget løp, med lokal fordeling av potten som et bærende prinsipp. Nå kan de altså få følge av Unio.

– Rammene for oppgjøret skal bestemmes sentralt, med kollektiv lønnsdannelse som et grunnleggende element. Og det skal fortsatt finnes satser for minstelønn. Men vi aksepterer at fordelingen av lønnsmidlene skal skje ved den enkelte virksomhet, forklarer Lind.

Til VG sier hun at Unio har brukt våren til å sondere mulighetene for å slå seg sammen med Akademikerne. Det har resultert i at Unio stat går til forhandlingsbordet med krav om en slik avtale.

Rammen for forhandlingene er enigheten i frontfaget om en lønnsvekst på 3,7 prosent. Fristen er satt til midnatt 30. april.

Krever løft for alle

LO Stat krever på sin side et lønnsløft for alle LO-forbundenes medlemmer i staten.

Leder Egil André Aas peker på at årets oppgjør blir spesielt, med høye strømpriser og sterk prisvekst, og ikke minst den pågående krigen i Ukraina.

– Det har ført til en uoversiktlig situasjon. Det vi imidlertid vet, er at det som skjer rundt oss, biter i lommeboka for folk flest. Og det er de som tjener minst, som rammes hardest. Det må vi ha med oss i disse forhandlingene, sier han, men understreker at LO ikke ønsker å fravike frontfagsmodellen.

Aas er derimot kritisk til Akademikernes modell.

– I staten har vi sett eksempler på at noen får store tillegg i lokale forhandlinger, mens andre må nøye seg med det vi blir enige om sentralt. Vi mener at dette er både urettferdig og usolidarisk, slår han fast

Også leder i YS Stat Pål N. Arnesen mener statsansatte nå må få et skikkelig løft i kjøpekraften

– Årets oppgjør må monne i lommeboka, sier han.

Et smidigere system

For Akademikerne er det spesielt viktig i år at lønnsoppgjøret bidrar til at staten kan konkurrere med privat sektor om viktig kompetanse.

Leder Kari Tønnessen Nordli i Akademikerne stat viser til at lønnsforskjellene mellom høyt utdannede i staten og privat sektor har passert 30 prosent for enkelte grupper. I fjor økte forskjellene ytterligere.

– Vi ser i dag at mange statlige virksomheter strever med å beholde erfarne medarbeidere og tappes for kompetanse. Dette bør også bekymre staten, sier Nordli.

Blant Akademikernes krav er et smidigere lønns- og forhandlingssystem i staten som kan bidra til å holde på ansatte med høyere utdanning.

Flere spor

Siden årets oppgjør er et hovedtariffoppgjør, kan partene også forhandle om andre elementer i hovedtariffavtalene, som overtidskompensasjon, sykelønnsrettigheter, pensjon og ferie.

Oppgjøret berører rundt 170.000 ansatte i statlige virksomheter.

Onsdag i forrige uke startet forhandlingene i kommunesektoren, som omfatter nærmere 450.000 arbeidstakere. Fristen for disse forhandlingene er den samme som for oppgjøret i staten – 30. april.