Ivar Brynhildsvoll. Foto Privat
Innlegg: Entreprenørene skvises
Norske entreprenører skvises fra alle kanter, og vi leser nesten daglig om konkurser i bransjen. Mens noen aktører i verdikjeden gjør det godt, lever entreprenørene på bunnen av næringskjeden.
Med lave marginer og store maskinparker tvinges de inn i usikre prosjekter, der særlig offentlig sektor kjøper entrepriser på prinsippet laveste pris. I randen av prosjektene venter disputter om leveranser og betaling, med jurister og rettsapparatet klar til forhandlinger.
Det vakte oppsikt da jeg sammen med Magnus Hvam skrev i en kronikk i Dagens Næringsliv (26.02.2013) som viste lønnsomheten til aktørene i verdikjeden for bygge- og anleggsbransjen. Hensikten med kronikken var å peke på det uforholdsmessige store lønnsomhetsgapet mellom aktører med lav risiko og aktører med høy risiko. Rådgivende ingeniører har liten risiko og gode lønnsomhetsmarginer. Entreprenørene har høy risiko i sine oppdrag, og har den laveste marginen blant verdikjedeaktørene. Mange entreprenører leverer vedvarende svake marginer, mange under fem prosent. Material- og maskinprodusenter ligger et sted midt imellom. I løpet av de tretten årene siden vi påpekte denne skjevheten, har få ting endret seg. Dog kan vi tilføye enda en gruppe høylønnsomme aktører; entrepriseadvokatene. I en nylig avsagt dom i Oslo tingrett om Sotra-utbyggingen, endte rettskostnadene på 83 millioner kroner.
Bygge- og anleggsprosjekter har en iboende usikkerhet. Entreprisekontraktene er formulert på en måte som tilrettelegger håndtering av endringer som oppstår underveis i prosjektene. Og som derved sikrer partene når endringer skjer. Men praksis viser at mange prosjekter har høyere risiko enn nødvendig. I boken «Effektive prosjektanskaffelser» pekes det særlig på mangler i byggherrens planlegging. I iveren etter å komme i gang med byggingen, utlyses konkurranse om oppdraget før strategien er etterprøvd, og før alle beskrivelser er ferdig. Internasjonal forskning viser at uferdige oppdragsgrunnlag, målt med PDRI (Project Definition Rating Index) systematisk leverer dårligere resultat enn modne planer. Partenes forventninger til prosjektet blir da svært ulike, og skaper et potensial for opportunisme og motstrid.
Offentlig sektor er med sine anskaffelsesstrategier med på å ytterligere skvise entreprenørene. Det dominerende kriteriet for å tildele kontrakt, er laveste pris. Som oftest uten å vite den egentlige kostnaden for laveste pris. I tider med færre oppdrag, tvinges entreprenørene til å velge billige løsninger, underby konkurrenter, som til syvende og sist ytterligere reduserer deres marginer, og bringer flere entreprenører mot konkursens rand.
Det er et paradoks at rådgivende ingeniører og jurister kjøpes på grunnlag av kompetanse, mens entreprenører kjøpes på grunnlag av lavest mulig pris!
Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.
