Innlegg: Når tegninger alene ikke er nok

Utviklingen av moderne bygg krever stadig større presisjon, bedre samhandling og mer datadrevet innsikt. Samtidig blir de tekniske systemene mer komplekse, mer integrerte og mer avhengige av at flere fag fungerer sammen som én helhet. Likevel utvikles mange tekniske løsninger fortsatt med arbeidsmetoder som i stor grad bygger på tegninger, beskrivelser og erfaring. Det skaper risiko.

I NTNU Campussamling tester Veidekke og Statsbygg nå hvordan simulering kan brukes som beslutningsstøtte i utviklingsløpet av tekniske bygg. Gjennom prosjektene P2 Materialteknologi og P4 Musikk utforskes to ulike måter å bruke simulering på; som kvalitetssikring i etterkant og som utviklingsverktøy i forkant. Det interessante er ikke bare teknologien i seg selv. Det interessante er hva denne typen arbeidsmetodikk kan bety for hvordan bygg utvikles.

Fra kvalitetssikring til utviklingsverktøy

I P2 Materialteknologi kobles VirtualHouse på i en fase der store deler av prosjekteringen allerede er gjennomført. Her brukes simulering til å modellere foreslåtte tekniske løsninger, avdekke risiko og styrke forståelsen av hvordan systemene faktisk vil fungere i drift. Simulering fungerer dermed som en kvalitetssikringsmekanisme i et relativt tradisjonelt prosjektløp.

I P4 Musikk er utgangspunktet et annet. Her involveres simulering tidlig i samspillsfasen, før de tekniske løsningene er valgt. Modellen brukes dermed til å teste ulike systemløsninger, analysere konsekvenser av designvalg og skape bedre dialog mellom entreprenør, tekniske underentreprenører, rådgivere og byggherre. Forskjellen er vesentlig. I det første tilfellet handler det om kontroll. I det andre handler det om utvikling. Begge tilnærmingene peker mot en mer datadrevet måte å utvikle tekniske bygg på.

Når kompleksiteten overstiger oversikten

Tekniske bygg har alltid vært komplekse. Likevel oppleves det som om kompleksiteten nå øker raskere enn metodene vi bruker for å håndtere den. I moderne bygg påvirker varme, kjøling, ventilasjon, lagring og styring hverandre kontinuerlig. Lastprofiler varierer gjennom året, og antallet grensesnitt mellom fag og leverandører øker. Samtidig involveres stadig flere aktører i utviklingen av tekniske anlegg; byggherre, entreprenør, rådgivere, automasjonsleverandører, underentreprenører og driftsorganisasjon.

I slike prosjekter, som er en del av NTNU campussamling i Trondheim hvor Statsbygg er byggherre, blir det krevende å opprettholde en helhetlig forståelse gjennom tradisjonelle tegninger og funksjonsbeskrivelser alene. Risikoen for misforståelser, feil dimensjonering og manglende koordinering øker i takt med kompleksiteten. Det er nettopp her simulering kan få en ny rolle.

Ved å etablere digitale modeller av energisentraler og systemtopologier blir det mulig å teste driftssituasjoner lenge før bygget eksisterer fysisk. Lastprofiler, maskinautomatikk, scenariotesting og systemdynamikk kan analyseres tidlig, mens prosjektet fortsatt har handlingsrom. Det gir bedre beslutningsgrunnlag, men kanskje enda viktigere; det gir en felles forståelse mellom aktørene.

Entreprenørrollen er i endring

Utviklingen peker også mot en ny rolle for entreprenøren. Entreprenøren er ikke lenger bare mottaker av ferdig prosjekterte løsninger. I stadig flere prosjekter forventes det at entreprenøren bidrar aktivt i utviklingen av tekniske systemer, vurdering av risiko og optimalisering av drift.

Veidekkes arbeid i NTNU Campussamling illustrerer denne utviklingen godt. Gjennom bruk av simulering flyttes entreprenørkompetansen tidligere inn i prosjektutviklingen.

Det gir mulighet til å;

• teste konsekvenser av tekniske valg

• avdekke svakheter før bygging

• styrke dialogen mellom aktørene

• stille tydeligere krav til leverandører og rådgivere

• redusere teknisk og økonomisk risiko

Denne utviklingen handler også om noe større enn teknologi. Den handler om hvordan ansvar og kompetanse fordeles i stadig mer komplekse prosjekter.

Fra antakelser til innsikt

Mange av utfordringene i tekniske bygg oppstår tidlig, men oppdages sent. Konsekvensene viser seg ofte først under prøvedrift – eller etter at bygget er tatt i bruk. Da er handlingsrommet mindre og kostnadene høyere.

Simulering representerer derfor noe mer enn et nytt teknisk verktøy. Det representerer et skifte fra antakelser til innsikt. I stedet for å diskutere hvordan systemene sannsynligvis vil fungere, kan ulike scenarioer testes virtuelt før beslutningene tas. Det gir også mulighet til å utforske løsninger som tidligere ble vurdert som for risikable. I overgangen til et lavutslippssamfunn blir dette stadig viktigere. Fremtidens bygg krever nye kombinasjoner av teknologi, styring og energibruk. Da holder det ikke alltid å gjenta gårsdagens løsninger.

En testarena for fremtidens praksis

NTNU Campussamling med Statsbygg som byggherre fungerer i denne sammenhengen som en testarena for en bredere utvikling i bransjen. P2 Materialteknologi og P4 Musikk representerer to ulike tilnærminger, men peker mot samme mål; å utvikle tekniske anlegg med større grad av innsikt, bedre samspill og redusert risiko.

Arbeidet er fortsatt i en tidlig fase. Nettopp derfor er det relevant å diskutere metodikken nå. Det skjer ikke som en fasit, men som et forsøk på å utvikle en mer moderne og kunnskapsbasert praksis for prosjektgjennomføring. Kanskje blir fremtidens viktigste konkurransefortrinn ikke hvem som bygger raskest, men hvem som forstår systemene best før byggingen starter.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.