Opprettet for at staten skulle spare penger
Det er 100 år siden NSBs arkitektkontor ble grunnlagt etter påtrykk fra Stortinget av den enkle grunn at staten skulle spare honorarkostnader i forbindelse med byggingen av jernbanestasjoner.
Begivenheten ble markert i de nye lokalene til Rom Eiendom AS i Bjørvika.
– Opp gjennom vår nyere historie har jernbanestasjoner hatt stor betydning for stedsutvikling rundt omkring i landet. Da jernbanestasjonen var på plass, gikk startskuddet for utviklingen av et tettsted, sa konsernsjef Geir Isaksen i sin hilsen til jubilanten som ble skilt ut som eget frittstående arkitektselskap, Linje arkitekter as, ved siste årtusenskiftet.
– Norge står foran en sterk vekst hvor innbyggertallet kan bli 12 millioner i 2100. Da er det viktig med kollektive løsninger og knutepunktutvikling, fremholdt han.
Kulturarv
– Rom Eiendoms strategi er å verne vår kulturarv gjennom god forvaltning av historiske og verneverdige bygg, sa planutreder Sissel Bjørkto i Rom Eiendom.
Hun kunne videre opplyse at Rom har ca. 1000 bygninger med stort og smått i porteføljen. Flere enn 400 av disse er bygget før 1930. Nesten 300 av bygningene har vernestatus hvorav nesten 100 bygg er fredet.
Stilutvikling
Arkitektkontorets stasjoner har stort sett fulgt tidens stilutvikling, fra en nasjonalt preget nybarokk rundt den 1. verdenskrig, via nyklassisisme fra 1920-årene av, til en litt forsiktig, funkispreget stil frem til etter 2. verdenskrig.
De største banestrekningene arkitektkontoret hadde ansvar for, var ombyggingen av stasjonene på Drammensbanen ved omleggingen til dobbeltspor og stasjonene på Sørlandsbanen, Raumabanen, Numedalsbanen og Nordlandsbanen.
Etter at jernbanebyggingen i Norge ble trappet ned i årene etter 2. verdenskrig, var det i hovedsak servicebygninger, moderniseringer og fornyelse av eldre stasjoner kontoret stod for.
På 1980-tallet ble det et oppsving og kontoret gjorde seg bemerket gjennom flere bygninger og mottok en rekke priser, blant annet Statens Byggeskikkpris i 1993 for kontorets samlede produksjon i perioden 1981-1993. Samtidig økte bevisstheten om verdien som lå i eiendomsporteføljen til NSB, og det ble gjort et registreringsarbeid i samarbeid med Riksantikvaren. Som en følge av dette er flere av de eldre jernbanebygningene fredet. I år 2000 ble NSBs arkitektkontor videreført som et privat firma.
Historiebidrag
Flere bidragsytere ga forsamlingen innblikk i stasjonsarkitekturens og arkitektkontorets interessante historie. Eyvind Hartmann tok for seg ”Den tidlige jernbanearkitekturhistorien”. Ivar Lykke fulgte opp med ”NSBs arkitektkontor ”. Morten Austestad viste frem den nyeste utviklingen av stasjonsområdene med tittelen ” Arkitekturen i knutepunktet ”.
