Innlegg: Nytt Regjeringskvartal – vi er stolte!

Dette er et prosjekt ingen hadde planlagt, før behovet brått og tragisk oppsto etter terrorangrepet 22. juli 2011. Det skiller regjeringskvartalet fra de fleste andre prosjekter, der behov utvikles over tid, før konkret planlegging og utbygging.

Det har vært mange hensyn og interesser å forene. Planer er modnet, nye behov har kommet til. Ulike konsepter har blitt vurdert og forkastet. Arkitektkonkurranser og kunstdebatter. Vernevedtak og reguleringsprosesser. Sikkerhetshensyn var viktig fra start og er bare blitt viktigere i en tid preget av internasjonal uro. Dette i samspill med omfattende offentlig debatt og politiske prosesser.

Det er lett å tenke at dette har tatt lang tid. Men tidsbruken er i stor grad en konsekvens av den akutte starten og kompleksiteten i både prosjekt og beslutningsstrukturer. Tidsbruken gjenspeiler et åpent og demokratisk samfunn, med offentlig debatt og lover og prosesskrav som skal følges.

Hva bygges egentlig? 

Prosjektet er delt i tre byggetrinn. Byggeprosjektets trinn 1 ble vedtatt av Stortinget i 2020. Dette er nå ferdigstilt, med en kostnadsramme på 24,7 milliarder kroner (kroneverdi pr 2026). Sluttkostnaden blir om lag 2 mrd. kroner lavere enn dette. Byggetrinn 2 del 1 er igangsatt og planlagt fullført i 2029, med en kostnadsramme på 8,6 milliarder kroner (kroneverdi pr 2026). Nylig foreslo regjeringen at det planlagte byggetrinn 3 skal i gang som et forprosjekt. Siste del av byggetrinn 2 og trinn 3 er ikke ferdig prosjektert, endelig kostnadsberegnet eller besluttet.

Hva får vi for pengene? Med forbehold særlig knyttet til byggetrinn 3, får vi:

• et gjenoppbygget og utvidet regjeringskvartal, sikret og bygget for å fungere også i krise
• en grunnkonstruksjon med svært lang levetid, minst 300 år - mot 60 år som er det vanlige
• kontorplass til 4100 ansatte og politikere
• et representasjonsanlegg for utenlandske statsoverhoder mv
• et sikret postmottak, utenfor Oslo
• kjøp av ni eiendommer
• parkanlegg og uteområder

I tillegg gjennomføres også andre prosjekter som har betydning for kvartalet:

• en energiløsning basert på sjøvann fra Oslofjorden
• et besøks- og formidlingssenter for 22. juli
• et nasjonalt minnested
• flere flotte kunstprosjekter

Kostnader og debatt 

Totalkostnaden utgjør et enormt beløp. Debatt og kritiske røster om prioriteringer og offentlig pengebruk er viktig for god utnyttelse av felleskapets ressurser. Det hadde vært sørgelig om ikke dette ble debattert.

I Statsbygg følger vi debatten med interesse. Deler av den tar vi som nyttige innspill til videre forbedring. Men det er ikke alltid vi kjenner oss igjen. Manglende informasjon og misforståelser om vår rolle er ikke helt uvanlig.

En gjenganger er aktører som mener de kunne bygget billigere. De tar typisk utgangspunkt i hva det vil koste å bygge kontorbygg. Vi er sjelden uenige med disse aktørene om hva et kontorbygg av en gitt størrelse koster. Men oppdraget til Statsbygg har ikke vært å bygge et vanlig kontorbygg, tvert imot. Kontorplassene er bare én del av det totale kostnadsbildet.

Opp mot 60 prosent av kostnadene skyldes sikkerhetshensyn. Sentrale deler av dette er gradert informasjon. Men tiltak som postmottak og tunnelprosjekt er godt kjent. Videre dreier det seg om egenskaper ved byggene, særskilte systemer, vegsperringer og adgangskontroll. Verdt å nevne er også at byggekostnadene i Norge generelt har steget med 53 prosent siden 2014, noe som markant har påvirket utviklingen av kostnader i byggeprosjekter, også dette prosjektet.

Prosjektet har vært delt opp og lagt ut på anbud, og de beste tilbudene er valgt. Markedet i Oslo er godt fungerende, og tilbudene gir uttrykk for den reelle kostnaden. Det er derfor liten grunn til å tro at det som blir bygget, kunne vært bygget vesentlig billigere.

Da står vi igjen med diskusjonen om det var riktig å bygge det som er vedtatt, eller om behovene skulle vært dekket på andre måter eller ikke i det hele tatt. Det er en ærlig sak å mene det. Men kritikerne mangler ofte alternativer for hvordan behovene da skulle vært ivaretatt. Ville alternativene egentlig blitt billigere, gitt samme ambisjoner? Eller hvis ambisjonene var lavere, hvilke konsekvenser ville dét hatt for sikkerhet, byutvikling, miljø og øvrig måloppnåelse?

Dette er diskusjoner som strengt tatt ble avsluttet i 2020, da planene for første byggetrinn ble vedtatt av Stortinget. Nå som byggetrinn 1 er ferdig og byggetrinn 2 godt i gang, er det primært en historisk diskusjon om man skulle gjort noe av dette annerledes. Interessant for læringsformål, men det er aller best å ta prioriteringsdebatten før spaden settes i jorda.

Stolte! 

I Statsbygg forholder vi oss til at prosjekt nytt regjeringskvartal er besluttet etter omfattende og demokratiske prosesser. I tett samarbeid med arkitekter, rådgivere, entreprenører, underleverandører og departementene har vi fullført trinn 1 av byggeprosjektet stortingsflertallet har vedtatt, innenfor kostnadsrammen. Og vi er skikkelig stolte over resultatet!

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.