Innlegg: Nye anskaffelse­s­regler kan endre spillereglene i bygg og anlegg

Regelendringene påvirker hvordan bygge- og anleggsanskaffelser skal gjennomføres. Anskaffelsesutvalget viser til at sektoren står for om lag 40 prosent av det nasjonale energiforbruket og en stor del av ressursbruken og avfallsmengden, og at offentlige anskaffelser fra bygg- og anleggsnæringen gir de største globale utslippene blant næringene som er analysert.

De viktigste endringene for bygg- og anleggsanskaffelser kan kort oppsummeres slik:

• Høyere innslagspunkt for loven. Anskaffelsesloven skal nå som hovedregel først gjelde for kontrakter med en anslått verdi på minst 500 000 kroner ekskl. mva., opp fra 100 000 kroner. Begrunnelsen er blant annet å redusere transaksjonskostnader og gi større handlingsrom i de mindre anskaffelsene.
• Samfunnshensyn samles i loven. Regler som i dag står spredt i lov og forskrifter, samles i anskaffelsesloven. Samtidig endres formålsbestemmelsen slik at loven skal fremme effektiv og bærekraftig bruk av samfunnets ressurser, og også ivareta sikkerhets- og beredskapshensyn.
• Skjerpede og tydeligere seriøsitetskrav i bygg og anlegg. For bygge- og anleggskontrakter videreføres og lovfestes krav om lønns- og arbeidsvilkår. I tillegg lovfestes krav om obligatorisk tjenestepensjon, HMS-kort og krav til informasjonsplikt og språkferdigheter i bygge- og anleggskontrakter.
• Bankbetaling og skatte- og avgiftskontroll. Det videreføres krav om kontraktsvilkår om betaling av lønn og annen godtgjørelse via bank i bygge- og anleggskontrakter. Det videreføres også krav om dokumentasjon av skatte- og avgiftsmessige forhold, herunder for underleverandører i bygge- og anleggskontrakter.
• Lærlinger og leverandørkjeder. Kravet om bruk av lærlinger videreføres og konkretiseres, og begrensningen i antall ledd i leverandørkjeden videreføres for bygge- og anleggsarbeider. Sistnevnte er særlig praktisk viktig i en bransje hvor kontroll med underleverandørkjeden lenge har vært et sentralt seriøsitetstiltak.
• Plikt til strategi, rutiner og sanksjoner. Oppdragsgivere får plikt til å ha en offentlig tilgjengelig anskaffelsesstrategi og rutiner for relevante samfunnshensyn. Det innføres også en generell plikt til å ha egnede sanksjoner ved brudd på kontraktsvilkår om samfunnshensyn.
• Klima- og miljøhensyn videreføres. Hovedregelen om minimum 30 prosent vekting av klima- og miljøhensyn i kunngjøringspliktige anskaffelser videreføres i all hovedsak. For bygg og anlegg er dette særlig viktig, ikke minst fordi sektoren har stor klima- og ressursbelastning.
• Sikkerhet og beredskap løftes frem. Loven får en egen bestemmelse som tydeliggjør at oppdragsgivere kan stille krav eller kriterier for å ivareta sikkerhets- og beredskapshensyn. Dette kan få økt betydning også i bygg- og anleggsanskaffelser, blant annet i vurderinger av leverandørkjeder, materialtilgang og samfunnskritisk infrastruktur.

Etter vår vurdering viser endringene ganske tydelig to utviklingstrekk samtidig: et ønske om forenkling og mer effektiv ressursbruk, og et stadig sterkere ønske om å bruke anskaffelsesregelverket til å fremme klima, seriøsitet og andre samfunnshensyn. For bygg- og anleggssektoren betyr det at innkjøpene i enda større grad blir et virkemiddel for både bærekraft og ryddige konkurranseforhold – samtidig som den praktiske utfordringen blir å få dette til uten at prosessene blir unødig tunge.

De fleste endringene trer i kraft 1. juli 2026, mens opphevingen av § 4 er utsatt i påvente av forenklede regler for anskaffelser under EØS-terskelverdi.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.