David Lund er seniorøkonom i Prognosesenteret. Han er gjest i podkasten Byggeplassen. Foto: Frode Aga
Krevende for prognosemakerne: – Alt har gått stang ut
Prognosesenteret la nylig frem nye prognoser. Enn så lenge er det ikke en stor opptur i sikte.
Seniorøkonom i Prognosesenteret, David Lund, er gjest i den nyeste episoden av podkasten Byggeplassen:
Der forteller han om de ferske prognosene som de la frem for bygg- og anleggsbransjen for perioden 2026-2028.
– Det er jo en nedjustering fra tidligere, nå som vi har fått tatt inn informasjonen fra markedene rundt omkring, både på byggekostnader, på rente, på det som har skjedd de siste månedene med stengingen av Hormustredet og uroen som sprer seg i veldig mange råvaremarkeder og finansmarkeder som følge av det, sier Lund.
Det er først og fremst nybyggsiden som igjen må ta støyten, sier han.
– Men også det vi omtaler som ROT-markedet, ombygging, tilbygg og oppussing av boliger, vil også merke dette gjennom høyere renter og høyere byggekostnader.
– Så det er en nedjustering, men vi forventer fortsatt at bygge- og anleggsmarkedet samlet sett ikke vil falle de nærmeste årene og at det kanskje blir litt vekst i år, og litt vekst i 2028 og flat utvikling året imellom, sier Lund.
– Hvor er veksten først og fremst kommer?
– Den kommer først og fremst innenfor offentlige bygg på nybyggsiden. Ellers er det forventet økning i ROT-aktiviteten. Der får ROT-boligmarkedet god drahjelp av veldig høy aktivitet i bruktboligmarkedet. Det er mange transaksjoner og mange som flytter på seg, tar over eldre boliger og vil sette de i stand ved overtakelse, som bidrar til aktivitetsvekst der. Men på nyboligsiden. så ser det dårligere ut med opphenting. Vi tror og forventer at mest sannsynlig vil boligbyggingen øke de neste tre årene, men mye saktere enn vi tidligere la til grunn, sier Lund.
– Alt har gått stang ut
På spørsmål om når oppturen for byggenæringen kommer, svarer Lund:
– Ja, det er det store spørsmålet. Og det spørsmålet vi har blitt stilt de siste tre årene: Når er det dette snur? Og egentlig ved alle sånne prognosetidspunkter så veier vi negative og positive nyheter og utsikter mot hverandre, og prøver å finne det mest realistiske scenarioet for alle mulige slags input til prognosen.
– Det som stort sett har vært tilfellet de siste tre årene, er at alt har gått stang ut. Det er ikke en eneste nyhet som kommer inn på den positive siden, altså på oppsiden i prognosene, sier han og legger til:
– Det er kanskje noe man skal kritisere prognosemakere for, at vi har vært for optimistiske med tanke på når det skulle snu, men veldig mye av det som har skjedd har egentlig kommet ganske ut av det blå for dem som ikke er dypt inne i geopolitikk og klarer å forutse når stater går til krig mot hverandre, som Russland og Ukraina i februar 2022 og nå USA, Israel og Iran i februar i år. Det er ikke lett, sier Lund.
– Hele verden er i bevegelse samtidig
Men ifølge seniorøkonomen vanker det ikke kjeft og kritikk fra bransjen de gangene prognosene ikke stemmer overens med det som skjer i virkeligheten.
– Nei, vi får ikke så mye kjeft, for det er stort sett forståelse for at de tingene som endrer seg, det er innenfor sfærer som man kanskje ikke forventer at vi skal kunne spå. Store internasjonale ting, pandemi, krig, sånne ting, det ligger litt utenfor fagfeltene til de fleste prgonosemakere, sier han og legger til:
– Det er vanskelig å sette monetære eller volumkonsekvenser for et norsk bygg- og anleggsmarked når hele verden er i bevegelse samtidig.
I podkasten kan du blant annet høre mer om europeiske utsikter, arbeidsmarkedet, byggekostnadsutviklingen og hvorvidt regjeringens mål om 130.000 boliger innen 2030 er innenfor rekkevidde.
