Innlegg: Nullutslippsbetong – en grågrønn illusjon fra Norge?

Det vi imidlertid ikke trenger, er et inntrykk av at betong nå er renvasket i klimasammenheng. «Nullutslippsbetong» er fremdeles – og vil trolig alltid være – en illusjon. Om vi tror på den, risikerer vi å miste farten i arbeidet med å innovere for en smartere og mer ressurseffektiv byggenæring.

En sukkerfri kake med sukker

Les også:

PLUSS

PLUSS

Her er de første i verden som støper med EvoZero

Problemet med verdensnyheten fra Heidelberg er at den er misvisende. Selskapet overselger produktet sitt og hevder at 50 prosent er det samme som 100 prosent.

«Nullutslippssementen» fra Heidelberg er produsert ved hjelp av et karbonfangstanlegg som fanger om lag halvparten av utslippene. Så foretas et regneteknisk grep, såkalt «masseallokering», der utslippsreduksjonen tillegges halvparten av produksjonen. Og vipps; halvparten av sementen er utslippsfri.

Det er minst to problemer med dette. For det første er denne regnemåten verken i tråd med internasjonale eller nasjonale retningslinjer for hvordan utslipp skal beregnes og rapporteres. For det andre forutsetter denne måten å regne på, at for hvert tonn «utslippsfri» sement Heidelberg selger, må de også selge samme mengde konvensjonell, grå og forurensende sement.

Den «utslippsfrie» og den konvensjonelle sementen kommer rett og slett fra samme produksjonslinje. Du kan sammenligne dette med å bake en kake med 50 prosent mindre sukker og selge den ene halvdelen som sukkerfri.

Utslippsredusert – ikke utslippsfri

Så hvordan slår dette så ut på produktnivå, når man tar hensyn til hele CCS-prosessen? Her er noen tall: Før CCS, var den opprinnelige sementproduksjon på Brevik 568 kg CO₂ per tonn produserte sement. Med evoBuild og CCS kommer man ned på 328 kg CO₂ per tonn, hvor da også håndtering og lagring det fangede karbonet er regnet inn. Dette er en reduksjon på 42,2 %. En stor reduksjon og et viktig gjennombrudd med nyhetsverdi. Men utslippsfritt er det ikke.

Vi trenger mer enn CCS

CCS er bra. Vi trenger mer av det. Både innenfor sementindustrien og i andre næringer. Men CCS alene vil ikke ta oss til et lavutslippssamfunn i 2050, i tråd med våre klimamål.

For å komme dit, må vi tenke vesentlig bredere og se på alle sider ved materialkretsløpene i byggenæringen, inkludert både ressursuttak, energibruk, naturinngrep og potensialet for sirkulærøkonomi. Produksjon og bruk av sement og betong har vesentlige utfordringer når det gjelder alle disse aspektene; og vesentlige muligheter, med og uten CCS.

Det er derfor avgjørende ikke å legge alle eggene i CCS-kurven og tenke at nå har vi løst problemet, tvert imot. Vi sier tusen takk til Heidelberg for dette første viktige og store skrittet, og for en spennende utfordring til resten av byggevareindustrien. Men vi må ta inn over oss at dette er nettopp det – et første skritt. Det er nå den store innovasjonsdugnaden starter, innenfor både betongindustrien og byggenæringen som helhet.

Løsningene handler trolig om både ressurseffektivisering og grønn og smart teknologi, men også om å være smart selv. Da kommer vi ikke unna at det utvilsomt er lurt å ta vare på det vi allerede har, og ombruke og transformere både infrastruktur, bygninger bygningsdeler og materialer. Det vi produserer må legges til rette for framtidig ombruk og – dessverre – vi må sette på festbremsen og rett og slett bruke mindre. Også sement og betong, selv om den har lavere utslipp i dag enn i går. Og løsningene handler til slutt om å være etterrettelig i salget av sine produkter og unngå villedende markedsføring og kreativ bokføring.

 Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.