Innlegg: Kvinner på NTH

For 50 år siden, i 1976, begynte 12 kvinner på byggstudiet ved NTH. 10 fullførte og har i hele yrkeslivet hatt arbeid knyttet til sine fag. Det gjaldt stort sett også kvinnene som gikk foran. Aldri før hadde så mange begynt disse studiene – selv om andelen kvinner ikke kan kalles dominerende. De var del av en gruppe på mer enn 200 byggstudenter.

Det var en trend i tiden. På NTH firedoblet faktisk andelen kvinner seg mellom 1972 og 1982, fra 6% til 24%. Lignende utvikling kunne man se på fler områder. Mellom 1970 og 1980 økte andelen kvinnelige studenter på fler studier enn sivilingeniørstudiene, eksempelvis; siviløkonomer, arkitekter og i særdeleshet landbrukskandidater. Ref. /1/.

Det er fristende å kople dette til likestillingsopprøret på 60- og 70-tallet, men dette er bare en del av forklaringen. På denne tiden arbeidet politikerne for å øke andelen ungdommer som tok lengre utdanning. Politikerne, i alle fall mange nok, anså åpenbart kvinnene som et ubrukt potensial. Hva som er høna og egget i denne sammenheng er ikke så godt å si. Kvinnekuppet i 1971 kan ha hatt effekt. Det resulterte i at fler kvinner kom inn i politikken – og ble dermed også pådrivere i arbeidet for å løfte både utdanningsnivået og fler kvinner ved tekniske studier.

For det var et spesielt viktig poeng å styrke omfanget av høyere teknisk utdannelse. Det ble ansett som en forutsetning for norsk næringsliv. Det var ikke rart at dette var noe politikerne var opptatt av, i en tid der olje- og datasektoren var i full fart fremover. Og her ble det ansett som såpass viktig å øke kvinneandelen at man i 1979-1980 utarbeidet en stortingsmelding (nr. 89) der det ble forutsatt at det skulle iverksettes tiltak for å øke rekrutteringen av kvinner til høyere teknisk utdanning.

Det interessante var at den største veksten alt var gjennomført på tidlig 80-tall. Fra en andel på 24% ved NTH i 1982, var tilsvarende tall ved tekniske studier på NTNU i 2023/2024 fortsatt ikke mer enn 33%. Ti år på 70-tallet ga en vekst på 18%. De neste 40 årene var veksten 10%. Ifølge statistisk sentralbyrå var det 32% kvinner som fullførte sivilingeniørutdanning/master i teknologi i året 2023/2024 for alle studiesteder, nokså likt tallene for NTNU. Man kan jo fundere på hva utflatingen skyltes. Det fordrer nok mer forskningsbaserte studier å finne ut av, men det kan ligge noen bekymringer knyttet til dette.

Hvis man ser på fordelingene mellom de ulike studieretningen som fantes på 70-tallet, så er det svært stor forskjell i kvinneandel mellom fagene. Det kan se ut for at dette fortsatt er en utfordring. Ved NTNU er det i alle fall opprettet et prosjekt, Ada, «som bidrar til at det uteksamineres flere kvinner fra teknologiutdanninger på NTNU som har lav kvinneandel». På hjemmesiden til Ada kan man blant annet lese: «teknologibransjen trenger flere kvinner. Det er store skjevheter i kjønnsbalansen i teknologibransjen …». Det skjedde en stor endring på 70-tallet – men alle utfordringene ble åpenbart ikke løst.

Helt nytt var kvinnelige ingeniører ikke, for alt i 1919 fikk NTH sin første kvinnelige kjemi-ingeniør. Elektro fulgte etter i 1935, mens bygg fikk sin første i 1939. Fysikk kom på banen i 1956. Først på 70-tallet kom det kvinner på berg, maskin og skips. Ref. /1/.

Hvordan ble kvinnene møtt? Nå som OL nettopp er sluttført, er det fristende å se hvordan kvinnelige skihoppere har blitt møtt. Først i 2026 fikk kvinner konkurrere i stor bakke, med andre ord – jobbe med de samme oppgavene som «gutta». Hvordan den aller første byggkvinnen ble møtt, vet jeg ikke noe om, men nummer 2 som var ferdig i 1968 fikk definitivt «hoppe i stor bakke». Hun ble vegsjef. De jeg kjenner som studerte byggfag på 70-tallet har alle hatt sjansen til å praktisere kompetansen gjennom yrkeslivet.

Hvor jobbet «70-talls» byggkvinnene? Mange har vært i rådgiverbransjen eller innen forskning og i offentlige etater. Alle fag har i prinsippet vært representert: geoteknikk, akustikk, trafikk og samferdsel, konstruksjonsteknikk, håndtering av kommunale utfordringer som søppel og brann samt byggetekniske problemstillinger i ulike grad. Interessant nok har nesten 40% jobbet i Statens vegvesen på ett eller annet tidspunkt, og hele fire har hatt funksjon som vegsjef. Andelen som har besøkt entreprenørbransjen er til gjengjeld liten.

Ref./1/: Elin Kvande. Institutt for industriell miljøforskning 1982: Kvinner og høgere teknisk utdanning. Delrapport Rekruttering og rekrutteringstiltak

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.