Kjartan Nesset (styreleder i NBEF) (fra venstre), Grete Aspelund (konserndirektør i NCC), Audun Blegen (administrerende direktør i EBA),Liv Kari Hansteen (administrerende direktør i RIF) og Kristin Olsson Augestad (administrerende direktør i Multiconsult Norge).
Innlegg: Kritisk infrastruktur må prioriteres – før krisen kommer
Det er ikke bare forsvarsmateriell som avgjør Norges motstandskraft. Det er også veier som tåler tung transport, robust bruer og havner som kan ta imot forsyninger og allierte styrker. Dette er ryggraden i totalberedskapen, og må være en tydelig prioritering når regjeringen nå planlegger neste års statsbudsjett.
Innlegg av:
Audun
Blegen (administrerende direktør i EBA), Grete Aspelund (konserndirektør i NCC), Liv Kari Hansteen (administrerende direktør i RIF), Kristin Olsson Augestad (administrerende
direktør i Multiconsult Norge) og Kjartan Nesset (styreleder i NBEF).
Rapporten «Norges tilstand» fra 2025 avdekket et fortsatt
stort vedlikeholdsetterslep på kritisk infrastruktur og viktige offentlige
bygg. Vi vet hvilke investeringer som er nødvendige: kritiske veier,
banestrekninger, havner, robuste bygg og viktige knutepunkter som må fungere
når det virkelig gjelder. En av regjeringens viktigste oppgaver i
Totalforsvarsåret, og i årene som følger, er derfor ikke å lage flere planer,
men å gjøre tydeligere prioriteringer.
Kritisk infrastruktur kan ikke kun avgjøres lokalt
Under pandemien aksepterte vi et enkelt prinsipp: Når
situasjonen er alvorlig nok, må noen ta styringen. Kommuner, sektorer og
næringsliv stilte opp under en tydelig nasjonal retning. Det var ikke et angrep
på lokaldemokratiet. Det var en forutsetning for å håndtere krisen.
Den samme tydeligheten trengs nå. Ønsket om nytt rådhus må
kanskje vike i konkurranse med mottakshavner for NATO-materiell og utbedring av
broer og bane i andre deler av landet.
Men da må budskapet lyde fra øverste hold: «Dette er
viktigst nå» Slik meteren ble styrende under pandemien. Hvis ikke risikerer vi
at lokal selvråderett står i veien for viktige nasjonale hensyn. Oppgraderinger
av infrastruktur, bygg og anlegg kan ikke vurderes isolert innenfor
kommunegrenser når konsekvensene av svikt rammer hele landet. Nettopp derfor må
forankring og samarbeid til. Kommuner og regioner må kobles på, og
byggenæringen kan bidra med kapasitet og kompetanse.
Ekstraordinær samordning
I Finland er bygg- og anleggsnæringen integrert i
beredskapen gjennom «Construction Pool», et system der kapasitet og
nøkkelkompetanse er avklart på forhånd. Vi kan lære av prinsippet: Totalforsvar
bygges ikke i siloer, men i samarbeid.
Med NATOs nordiske utvidelse er Norge avhengig av robuste
transportkorridorer mellom vest og øst. Havner som Narvik og Mo i Rana må ses i
sammenheng med jernbane og vei i Sverige og Finland. Beredskap er ikke bare et
nasjonalt anliggende – det er regional infrastruktur som må fungere i
fellesskap.
Vi må velge riktig
Dette gjør årets budsjettkonferanse til en unik mulighet. I
Totalforsvarsåret kan regjering, kommuner og byggenæringen sammen stake ut en
kurs som styrker fundamentet beredskapen bygger på. Prioriterer vi riktig nå,
og gir kritisk infrastruktur den plassen den fortjener, står Norge bedre rustet
for både hverdagsutfordringer og kriser.
Årets budsjettkonferanse bør derfor bli året der
Totalforsvarsåret ikke bare markeres, men faktisk merkes.
Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.