Kjartan Nesset (styreleder i NBEF) (fra venstre), Grete Aspelund (konserndirektør i NCC), 
Audun Blegen (administrerende direktør i EBA),Liv Kari Hansteen (administrerende direktør i RIF) og Kristin Olsson Augestad (administrerende direktør i Multiconsult).
Kjartan Nesset (styreleder i NBEF) (fra venstre), Grete Aspelund (konserndirektør i NCC), Audun Blegen (administrerende direktør i EBA),Liv Kari Hansteen (administrerende direktør i RIF) og Kristin Olsson Augestad (administrerende direktør i Multiconsult Norge).

Innlegg: Kritisk infrastruktur må prioriteres – før krisen kommer

Det er ikke bare forsvarsmateriell som avgjør Norges motstandskraft. Det er også veier som tåler tung transport, robust bruer og havner som kan ta imot forsyninger og allierte styrker. Dette er ryggraden i totalberedskapen, og må være en tydelig prioritering når regjeringen nå planlegger neste års statsbudsjett.

Innlegg av:

Audun Blegen (administrerende direktør i EBA), Grete Aspelund (konserndirektør i NCC), Liv Kari Hansteen (administrerende direktør i RIF), Kristin Olsson Augestad (administrerende direktør i Multiconsult Norge) og Kjartan Nesset (styreleder i NBEF).

Rapporten «Norges tilstand» fra 2025 avdekket et fortsatt stort vedlikeholdsetterslep på kritisk infrastruktur og viktige offentlige bygg. Vi vet hvilke investeringer som er nødvendige: kritiske veier, banestrekninger, havner, robuste bygg og viktige knutepunkter som må fungere når det virkelig gjelder. En av regjeringens viktigste oppgaver i Totalforsvarsåret, og i årene som følger, er derfor ikke å lage flere planer, men å gjøre tydeligere prioriteringer.

Kritisk infrastruktur kan ikke kun avgjøres lokalt

Under pandemien aksepterte vi et enkelt prinsipp: Når situasjonen er alvorlig nok, må noen ta styringen. Kommuner, sektorer og næringsliv stilte opp under en tydelig nasjonal retning. Det var ikke et angrep på lokaldemokratiet. Det var en forutsetning for å håndtere krisen.

Den samme tydeligheten trengs nå. Ønsket om nytt rådhus må kanskje vike i konkurranse med mottakshavner for NATO-materiell og utbedring av broer og bane i andre deler av landet.

Men da må budskapet lyde fra øverste hold: «Dette er viktigst nå» Slik meteren ble styrende under pandemien. Hvis ikke risikerer vi at lokal selvråderett står i veien for viktige nasjonale hensyn. Oppgraderinger av infrastruktur, bygg og anlegg kan ikke vurderes isolert innenfor kommunegrenser når konsekvensene av svikt rammer hele landet. Nettopp derfor må forankring og samarbeid til. Kommuner og regioner må kobles på, og byggenæringen kan bidra med kapasitet og kompetanse.

Ekstraordinær samordning

I Finland er bygg- og anleggsnæringen integrert i beredskapen gjennom «Construction Pool», et system der kapasitet og nøkkelkompetanse er avklart på forhånd. Vi kan lære av prinsippet: Totalforsvar bygges ikke i siloer, men i samarbeid.

Med NATOs nordiske utvidelse er Norge avhengig av robuste transportkorridorer mellom vest og øst. Havner som Narvik og Mo i Rana må ses i sammenheng med jernbane og vei i Sverige og Finland. Beredskap er ikke bare et nasjonalt anliggende – det er regional infrastruktur som må fungere i fellesskap.

Vi må velge riktig

Dette gjør årets budsjettkonferanse til en unik mulighet. I Totalforsvarsåret kan regjering, kommuner og byggenæringen sammen stake ut en kurs som styrker fundamentet beredskapen bygger på. Prioriterer vi riktig nå, og gir kritisk infrastruktur den plassen den fortjener, står Norge bedre rustet for både hverdagsutfordringer og kriser.

Årets budsjettkonferanse bør derfor bli året der Totalforsvarsåret ikke bare markeres, men faktisk merkes.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.

Powered by Labrador CMS