Innlegg: Kompetanse­heving uten å forlate jobben

Mangelen på kompetanse går direkte utover bedriftenes konkurransekraft, og bremser verdiskaping, omstilling og vekst, ifølge Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO.

Mange bedrifter svarer at de mangler kvalifiserte søkere. Samtidig melder de om udekkede kompetansebehov i en tid der prosjektene blir mer komplekse, kravene strengere og omstillingstakten høyere.

Det haster å styrke politikken for livslang læring i arbeidslivet, ifølge Almlid.

I bygge- og anleggsnæringen er behovet for håndverksfag størst. Deretter følger ingeniør og tekniske fag hvor 52 prosent av bedriftene melder om behov.

Hvis byggenæringen skal klare å levere på ambisiøse mål for klimautslipp, energieffektivisering, digitalisering og bærekraft, må vi ha nok og riktig kompetanse.

Næringen tar ansvar

Kompetansebarometeret viser at bedriftene tar et betydelig ansvar for egen kompetanseutvikling.

De vanligste formene for etter- og videreutdanning er interne og eksterne kurs. Mange ansatte tar fag- eller svennebrev mens de står i jobb. Bedriftene investerer i egne ansatte.

Det er et godt tegn som viser at næringen ikke sitter stille og venter på løsninger utenfra.

Samtidig er det grenser for hvilken kompetanse som kan bygges gjennom korte kurs alene. Når behovet for ingeniør og teknisk kompetanse er så stort som barometeret viser, må vi også styrke koblingen mellom arbeidsliv og høyere utdanning.

Tre viktige momenter

Vi må utdanne folk i tråd med arbeidslivets behov. For byggenæringen betyr det tre ting.

For det første må vi styrke rekrutteringen til bygg- og anleggsfagene. Vi trenger flere unge som ser mulighetene i en næring som skal bygge og fornye landet.

For det andre må vi sikre kapasitet i utdanningsløpene. Det hjelper lite med etterspørsel dersom studieplasser, laboratorier og fagmiljøer bygges ned.

For det tredje må vi tilby relevante og fleksible tilbud for de som allerede står i jobb.

Livslang læring og arbeidshverdagen

Skal vi lykkes med det grønne skiftet i byggenæringen, må kompetansehevingen skje parallelt med produksjonen.

Det hevdes ofte at ansatte mangler motivasjon for videreutdanning. Vår erfaring er at folk vil lære når tilbudene oppleves relevante, praksisnære og mulig å kombinere med jobb. Når ny kompetanse gir trygghet, ansvar og utviklingsmuligheter i jobben, øker også viljen til å investere tid og innsats.

Ofte handler ikke utfordringen om manglende vilje, men om tilgjengelighet og tilrettelegging.

Ved NTNU har vi i tett samarbeid med næringen utviklet erfaringsbaserte og modulbaserte tilbud innen tema som teknologiledelse og digital omstilling, prosjektledelse, eiendomsutvikling og i spesialiserte studier som Tunnelstudiet og Veg, jernbane og transport. Fellesnevneren er at de er modulbaserte og kan kombineres med jobb.

Et felles ansvar for fremtidens bygg

Byggenæringen er som Norges største fastlandsnæring avgjørende for verdiskaping, bosetting og samfunnsutvikling i hele landet.

Bedriftene tar allerede et stort ansvar for å redusere kompetansegapet. Nå må vi styrke samspillet mellom næring, utdanningsinstitusjoner og myndigheter ytterligere.

Vi trenger flere som velger bygg- og anleggsfag. Vi trenger robuste utdanningsmiljøer. Og vi trenger fleksible etter- og videreutdanningstilbud som gjør det mulig å bygge kompetanse der prosjektene faktisk gjennomføres.

Kompetanseutfordringen i byggenæringen er ikke en varslet krise frem i tid. Den er her nå.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.