Innlegg: Hva skal vi med eksperter hvis de ikke skal bruke sin kompetanse?

For å styrke kompetansen rundt konfliktløsning har Meklingsforeningen og Norsk Mekling, i samarbeid med NITO og Tekna, etablert sertifiseringskurs for eksperter og meklere, inkludert deltakere i Prime. Dette representerer et viktig kvalitetsløft. Tydeligere forventninger til rolleutøvelse og økte krav til kompetanse er nødvendig i et prosjektlandskap som blir stadig mer komplekst.

Likevel er det grunn til å stille noen mer prinsipielle spørsmål.

Hva skiller egentlig disse løsningene fra hverandre i praktisk utøvelse?

Og hva tilfører rollene prosessen mellom partene?

Når rolleforståelsen endrer ekspertrollen

En sentral premiss i sertifiseringsløpene er at partene eier saken. Dette innebærer at ekspertens erfaring og kompetanse i utgangspunktet ikke skal tilføre partene ny forståelse eller kunnskap utover det de selv bringer inn i prosessen.

For juridiske meklere er dette en naturlig tilnærming. For mange erfarne tekniske og økonomiske eksperter utfordrer det selve kjernen i ekspertrollen. Eksperter har tradisjonelt blitt engasjert nettopp fordi de kan analysere faktum, vurdere årsakssammenhenger og bidra med faglige vurderinger basert på solid erfaring med kontrakter, standarder og prosjektgjennomføring.

Det er derfor legitimt å spørre: Hva er en ekspert dersom ikke summen av kompetanse og erfaring?

Konfliktløsning uten realitetsavklaring

I rettsprosesser gis partene anledning til å frembringe omfattende dokumentasjon og analyser for å underbygge egne posisjoner. Utenomrettslige prosesser skjer innenfor løsere rammer og ofte med et betydelig kortere tidsperspektiv. Dette stiller større krav til kvaliteten på vurderingene som gjøres underveis.

Samtidig blir prosjektene stadig mer komplekse. Myndighetskrav, kontraktuelle mekanismer, fremdriftsforstyrrelser og økonomiske konsekvenser henger tett sammen. Uten systematisk analyse er det krevende å forstå hvordan beslutninger og hendelser faktisk påvirker prosjektets utvikling.

Erfaring viser at avtaler inngått underveis i konflikter i noen tilfeller kan sementere problemene fremfor å løse dem. Kompromisser inngås før konsekvensene er tilstrekkelig analysert. Resultatet kan bli svakere fremdrift, høyere kostnader og mer krevende sluttoppgjør.

I slike situasjoner kan konfliktløsningsprosessen i seg selv bidra til å forverre prosjektets samlede situasjon.

Når forhandlingsstyrke blir viktigere enn faglig innsikt

At partene eier saken betyr ikke nødvendigvis at de har lik kompetanse eller like ressurser. Evnen til å stå i en konflikt over tid varierer. Uten tydelig faglig veiledning kan utfallet i større grad styres av forhandlingsstyrke enn av hva som faktisk er riktig.

Eksperten kan derfor ha en viktig funksjon som balanserende faktor. En rolle som ikke bare fasiliterer dialog, men også bidrar til å synliggjøre konsekvenser og realiteter der forståelsen er ulikt fordelt.

Evnen til å si nei til dårlige løsninger forutsetter både kompetanse og ressurser. I motsatt fall kan det fort bli jungelens lov som gjelder.

En prosessorientert konfliktkultur

Primes fremvekst har flere forklaringer. Institusjonell forankring og fleksibilitet i finansieringsmodeller har gjort ordningen attraktiv. Samtidig spiller kulturelle og organisatoriske forhold en betydelig rolle. I et prosjektlandskap preget av høyt tempo og store økonomiske interesser kan det oppstå en forventning om at konflikter skal løses raskt og pragmatisk.

I noen tilfeller kan dette føre til at økonomiske kompromisser prioriteres fremfor realitetsavklaringer. Konflikter avsluttes, men underliggende årsaker forblir uadressert. På lengre sikt kan dette bidra til kostnadsøkninger som både prosjektene og samfunnet bærer konsekvensene av.

Som vår gamle åndskjempe uttrykte det: «Fred er ei det beste, men at man noget vil.»

Den særnorske tendensen til å legge lokk på uenigheter, gjerne med mer bruk av penger enn analyse, kan i verste fall bidra til ineffektiv prosjektgjennomføring og økte samfunnskostnader.

Ekspertens kjerneoppgave

Ekspertens rolle bør være å forstå faktum, analysere faktum og synliggjøre rekkevidden av faktum. Dette innebærer også en plikt til å veilede når partene ikke evner å se konsekvensene av egne valg.

Hvis en tjeneste koster penger, er det naturlige spørsmålet om den tilfører merverdi. Utenomrettslig tvisteløsning kan spare samfunnet for kostbare rettsprosesser. Samtidig kan totalregnskapet bli negativt dersom resultatet er dyrere og mindre effektive prosjekter.

Målet må være prosjekter som både er samfunnsøkonomisk bærekraftige og gir lønnsomhet for de utførende.

Mot en mer helhetlig tilnærming

Både ekspertrollen og Prime representerer viktige bidrag til mer effektiv og mindre konfliktfylt prosjektgjennomføring. Samtidig kan utviklingen tilsi at fakta, konsekvensanalyse og faglig veiledning bør få en tydeligere plass i både opplæring og praktisering av rollene.

Den ideelle tilnærmingen ligger kanskje i en sterkere kombinasjon av Statens vegvesens historiske eksperttradisjon og dagens prosessorienterte Prime-modell.

Konfliktløsning handler ikke bare om å skape enighet. Den handler om å etablere en felles forståelse av virkeligheten.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.