Interiørarkitekt MNIL Trond Ramsøskar, Monn Interior Architects
Innlegg: Er det mulig å tilby en eksklusiv stil utenfor high end-markedet?
Erfarne boligkjøpere vet nøyaktig hva de vil ha og etterspør boliger med særpreg. Boenheten må treffe behov og forventninger – ikke minst gjelder det for kunder som flytter fra enebolig til leilighet.
Innlegg:
Interiørarkitekt
MNIL Trond Ramsøskar, partner Monn interiørarkitekter.
Boligutviklere som henvender seg
til det smale high end-markedet har en takknemlig oppgave. De kan tilby flotte
prosjekter med få boenheter, italiensk kjøkken, vinduer fra gulv til tak,
badstu og trimrom. Betalingsevnen er stor i deres segment. Spørsmålet er om det lar seg gjøre å tilby en
følelse av hverdagsluksus også utenfor dette markedet. Kan vi tenke oss en stil
som virker eksklusiv uten egentlig å være det? Jeg mener svaret er ja.
Godt voksne mennesker er hovedkundegruppen
i dagens boligmarked. Mange har solide økonomiske muskler selv om de ikke
befinner seg i high end-segmentet. Mye er forskjellig, men disse boligkjøperne
har flere ting felles:
For det første foretrekker de
boligprosjekter med tydelig identitet, en eksklusiv stil og store oppholdsrom
som egner seg for et aktivt sosialt liv sammen med familie og venner. For det
andre lar de seg ikke begeistre av leiligheter der mye areal er brukt til små
soverom – myntet på et helt annet segment, nemlig småbarnsfamilier.
Det starter utenfor leiligheten
Fellesarealene signaliserer hvilken
type prosjekt det er snakk om, og førsteinntrykket som skapes på veien fra
ytterdøren til leiligheten er derfor avgjørende. Det er fasaden sammen med disse arealene som
bestemmer boligprosjektets identitet.
Inngangspartiet bør defineres som
en hall. Det er alltid et spørsmål om hvor mye plass som kan avsettes, men arealet
må ha en viss størrelse og utformes som en romslig og representativ lobby.
Målet må være å skape en møteplass for beboerne og en hyggelig mellomstasjon
for gjester. Det betyr at det må finnes møbler og trivselsskapende elementer,
f.eks. kunstige planter, dekorativ belysning og fine, vedlikeholdsfrie materialer.
Bransjen bør se til hotellnæringen for
inspirasjon både når det gjelder lobbyområde og korridorer. Inngangen til den
enkelte leilighet må være tydelig markert, f.eks. med fine lamper som bryter
opp korridorpreget og fremhever entredøren. Lun og hjemlig fargesetting av vegger og tak myker opp, og teppegulv kan
fungere godt både akustisk og estetisk.
Detaljene er også viktige. Ringeklokketablåer,
helhetlig skilting, karmer og listverk – alt må oppleves å ha høy og varig kvalitet.
Oppsummert kan vi si at fellesarealene
må fremstå som en stilmessig forlengelse av boenhetene.
Boligene må være riktig planlagt
Det må ligge et gjennomarbeidet
konsept til grunn for farge- og materialvalg i boenhetene. Godt hjulpet av
Slettvoll har en eksklusiv stil lenge vært ensbetydende med mørkt treverk og
mørke tekstiler. Det gjelder fremdeles, men vi ser en endring mot en lettere
stil preget av myke overganger og en dempet, lysere fargebruk.
Planløsningen er helt avgjørende:
Etter mitt skjønn bør leilighetsprospektene vise maksimalt to soverom. Kjøpesterke,
erfarne boligkunder vet hva de vil ha i stedet for de tradisjonelle små
soverommene: et hjemmekontor, eget vinrom eller bibliotek. Mens soverom bør ha
dør mot gang, bør disse rommene vende mot stuen og gjerne ha glassdør. Da vil
stuen føles større og luftigere og romfølelsen oppleves bedre.
Denne kundegruppen forventer det de
oppfatter som et ordentlig kjøkken. Det betyr ikke nødvendigvis de mest
kostbare kjøkkenmerkene og hvitevarene, men materialkvaliteten må være høy og godt
synlig. En flott steintopp, vinskap og benkeventilator hører med. Merk at denne
kjøpergruppen ikke nødvendigvis foretrekker klassiske kjøkken, men oftere rene
lettstelte flater.
Det er ingen hemmelighet at et walk-in-closet
er et must i dette markedet. De fleste kundene har også vaskerom med i
kravspesifikasjonen sin – gjerne kombinert med en stor avdeling for verktøy som
de har med seg fra tidligere enebolig.
Enkle grep som gir et eksklusivt
preg
Det eksklusive uttrykket består av mange
komponenter som i sum skaper den foretrukne stilen. Løsningene må ikke nødvendigvis
være kostbare. Når man utvikler for et kjøpesterkt publikum utenfor high
end-markedet, er dette hovedpoenget.
Denne kundegruppen liker å føle at
de oppgraderer – at den nye boligen har kvaliteter som den gamle mangler. Boligutviklernes
jobb er dermed å realisere denne boligdrømmen. Det gjør man ved å levere på de
forventingene man vet at kjøpesterke, erfarne boligkunder har. Boenhetene vil koste, men ikke på langt nær så
mye som de gjør i high end-markedet.
Nedenfor følger noen få eksempler blant
mange på måter å skape hverdagsluksus på:
1. Når
det gjelder interiør, kan boligutvikleren enten tilby en standardløsning av god
kvalitet eller et begrenset antall stilpakker til valg. Disse inneholder
fargepalett, materialer, kjøkken- og badeinnredning, gulv osv. og er skreddersøm
god nok for mange. Kunden gis følelsen av at det tas spesielt hensyn til hans
eller hennes smak, samtidig som man får litt valgfrihet.
2. Imiterte produkter gir samme eksklusive preg,
men er i de fleste tilfeller billigere enn ekte vare. Både treindustrien,
flisindustrien og andre leverer nå produkter som oppleves som ekte, men som har
bedre funksjonalitet og er lettere å vedlikeholde.
3. Rett belysning hever nivået på boenheten. Lyssatte
gardiner lyser opp hele rommet og får det til å virke større. Gode løsninger vil
bli lagt merke til både i visningsleiligheten og i prospektet. Opplegg for
ekstra lyssetting av bilder og kunstgjenstander er et annet eksempel.
Konklusjon
Boligkjøpet er i høy grad følelsesstyrt,
og for boligutvikleren er det om å gjøre å appellere til målgruppens
forventninger. Prosjektets konsept og identitet er avgjørende, og det er
selvsagt også planløsning, stil og kvalitet.
Min erfaring tilsier at det er på
tide å bringe eksklusivitet og hverdagsluksus inn i boliger som ikke retter seg
mot high end-markedet. Det finnes mange betalingsvillige kunder utenfor dette
segmentet.
Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.