Innlegg: Eie eller leie – er det egentlig spørsmålet?

Det avgjørende er ikke nødvendigvis hvem som eier maskinene, men hvordan entreprenørene sikrer tilgang til riktig maskin, til riktig prosjekt, til riktig tid.

I en nylig artikkel peker maskinsjef Rune Broderstad i AF Gruppen på noe som treffer godt i dagens marked; behovet i prosjektet og totaløkonomien må styre valgene i maskinparken. Samtidig beskriver han en situasjon hvor rammebetingelsene generelt har endret seg.

Prisene på nye anleggsmaskiner har økt betydelig de siste årene, samtidig som miljøkravene i stadig flere prosjekter skjerpes og utslippsfrie løsninger etterspørres oftere. Teknologien utvikler seg raskt, men tilgangen på nye maskintyper er fortsatt begrenset.

Summen av dette er at investeringsbeslutninger i dag er mer komplekse enn tidligere.

Når maskiner blir dyrere og kravene varierer fra prosjekt til prosjekt, øker også risikoen ved å binde opp store verdier i egen maskinpark. En maskin som er optimal i ett prosjekt, kan vise seg å være mindre relevant i det neste. Derfor ser vi også at maskinstrategien i bransjen gradvis blir mer sammensatt.

Tradisjonelt har diskusjonen ofte handlet om nytt eller brukt. I praksis er bildet i dag langt mer nyansert. Mange entreprenører kombinerer egen maskinpark med bruktmaskiner og innleie for å møte dagens behov. Dette er ikke nødvendigvis et uttrykk for en dramatisk endring, men en gradvis profesjonalisering av hvordan man tenker maskinøkonomi. For når prosjektet styrer behovet, blir evnen til å tilpasse seg raskt en viktig konkurransefaktor. Entreprenører må kunne skalere kapasiteten opp og ned, skaffe riktig maskintype til riktig oppgave og møte nye miljøkrav uten at hver enkelt investering blir et langsiktig risikoprosjekt.

I et slikt perspektiv handler maskinstrategi mindre om eierskap og mer om tilgang.

For bransjen som helhet kan dette også bidra til bedre ressursutnyttelse. Maskiner som ellers ville stått stille i perioder, kan brukes i flere prosjekter og hos flere aktører. Det gir både økonomiske og miljømessige gevinster.

Samtidig er det viktig å understreke at det ikke finnes én riktig modell. Mange entreprenører vil fortsatt ha god grunn til å eie store deler av maskinparken sin, men i et marked der både prisnivå, teknologi og miljøkrav er i rask utvikling, blir fleksibilitet stadig viktigere.

På mange måter kan man si at bransjen beveger seg fra et spørsmål om hva man eier, til et spørsmål om hvordan man best sikrer tilgang til riktig maskin til riktig tid.

For til syvende og sist er det fortsatt én ting som gjelder; maskinen skal løse oppgaven effektivt, sikkert og innenfor de kravene prosjektet stiller. Vi må bare sørge for at den er der.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.