Innlegg: Å svekke radonkrav vil skyve kostnader og helserisiko over på forbrukerne

NRF har forståelse for behovet for å effektivisere byggeprosesser og jevnlig gjennomgå byggereglene for å sikre at de er formålstjenlige og oppdaterte. Samtidig mener foreningen at tiltak som har dokumentert betydning for liv og helse ikke kan behandles som rene forenklingstiltak.

Radon er ikke et marginalt problem. Rundt 300 mennesker dør hvert år i Norge av radonrelatert lungekreft. Det betyr at radon er anslått å ta flere liv årlig enn brann- og trafikkulykker til sammen. Verdens helseorganisasjon slår fast at radon er den viktigste årsaken til lungekreft etter aktiv røyking, og lungekreft er samtidig den kreftformen som tar flest liv i Norge.

En nødvendig sikkerhet, ikke dobbeltarbeid

Les også:

Skjæran vurderer å skjære i radonkrav

Kravet om tilrettelegging for trykkreduserende tiltak, ofte i form av radonbrønn, er ikke overflødig. Det er en viktig sikkerhetsmekanisme dersom radonsperren ikke fungerer optimalt. Erfaring fra feltet viser at slike situasjoner oppstår.

NRF mottar nå tydelige tilbakemeldinger fra sine medlemmer om økende bruk av allerede installerte radonbrønner i nyere bygg. Dette dokumenterer at tiltaket har reell funksjon i praksis, og ikke er et unødvendig tillegg slik det nå antydes.

Å omtale dette som dobbelsikring eller dobbeltarbeid vitner etter foreningens vurdering om manglende forståelse for hvordan radonsikring fungerer i faktiske bygg over tid.

De største helseeffektene skjer under dagens grenseverdi

Statsforvalteren peker på at de fleste radonrelaterte dødsfallene skjer ved nivåer under 200 Bq/m³. Anslagsvis rundt 70 prosent av tilfellene kan knyttes til dette nivåområdet, basert på DSAs risikomodeller. Det betyr at flertallet av dødsfallene oppstår i bygninger som i dag oppfyller gjeldende grenseverdi.

Dette understreker at det ikke er tilstrekkelig å ligge under grenseverdien. Radonnivåene må reduseres så langt som mulig og ned mot tiltaksgrensen på 100 Bq/m³. Når myndighetene vurderer å svekke kravene i en situasjon der de største helseeffektene oppstår under dagens grenseverdi, går utviklingen etter NRFs syn i feil retning.

Vil gi høyere kostnader i etterkant

Dersom kravet om tilrettelegging fjernes i byggefasen, vil nødvendige tiltak i stedet måtte gjennomføres i ettertid. Slike inngrep er ofte mer omfattende, mer kostbare og mer belastende for både boligeiere og virksomheter.

For mange vil dette innebære betydelig høyere kostnader enn ved forebyggende tiltak i byggefasen. I enkelte tilfeller kan økonomi føre til at tiltak utsettes eller ikke gjennomføres. Resultatet er økt eksponering for radon og økt risiko for lungekreft.

NRF mener det er vanskelig å se hvordan dette er forenlig med myndighetenes mål om å beskytte folkehelsen.

Kravene bør styrkes, ikke svekkes

Etter Norsk Radonforenings vurdering bør utviklingen gå i motsatt retning av det som nå vurderes. Foreningen mener at:

• eksisterende krav til radonsikring må opprettholdes og videreutvikles

• krav til installasjon av radonsperre bør utvides

• det bør innføres krav om bruk av sertifiserte fagpersoner

Det er positivt at SINTEF arbeider med å utvikle bedre standarder og ordninger for kompetanse og sertifiseringer. Dette er tiltak som kan bidra til økt kvalitet, bedre etterlevelse og tryggere boliger.

Etterlyser bedre samordning

NRF oppfordrer Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD), Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) til å sikre god samordning i denne prosessen.

Når det offentlige samtidig vurderer å svekke etablerte krav, sender det et uheldig signal til både byggenæringen og forbrukerne. Radonsikring er ikke et område der kortsiktig forenkling gir samfunnsgevinst. Det handler om liv og helse, og om å forebygge langt større kostnader i fremtiden. Norsk Radonforening forventer at videre vurderinger baseres på tilgjengelig kunnskap, dokumentert praksiserfaring og føre-var-prinsippet, og at regelverket utvikles i retning av bedre, ikke dårligere, beskyttelse mot radon.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.