Innlegg: 10 prosent av eneboligene kan dekke 100 prosent av boligbehovet

Regjeringen Støre har satt seg et ambisiøst mål om å bygge 130 000 nye boliger innen 2030. De store utbyggerne advarer om at kostnadene blir høye. Ah, disse fordyrende miljøkravene, sier utbyggerne, for ikke å snakke om tomteprisene og de dyre materialene. Som om ikke det var nok, har regjeringen også et mål om å gjøre Norge til et sirkulærsamfunn. Kort fortalt handler det om å utnytte ressursene vi allerede har i omløp – for eksempel gjennom smartere bruk av eksisterende boliger.

10 prosent av eneboligene kan dekke 100 prosent av boligbehovet

Regnestykket er enkelt: Norge har 1,3 millioner eneboliger. Om bare 10 prosent av disse kunne få en liten leilighet tilpasset husets forutsetninger, ville vi ha skapt – ja nettopp – 130 000 nye boliger.

Skulle vi løst boligbehovet med nybygg ville det bety titusenvis av kjedelig boligblokker, ødelagte naturarealer samt et betydelig CO₂-avtrykk. Men ved å utnytte arealer i eneboliger som ikke lenger huser en hel familie, kan vi redusere behovet for nybygg. En sokkeletasje kan omgjøres til en funksjonell to-roms med egen inngang. En loftsetasje kan bli en lekker leilighet med nye vindusarker og separat trapp. Med gjennomtenkte løsninger kan arkitekter skape to arealsmarte, selvstendige boenheter av de fleste eneboligtyper.

Å dele på det vi har

I ett av mine barndomshjem, et 70-talls ferdighus, hadde vi tidvis studenter boende i kjellerstua. Jeg hadde soverom der nede og delte bad med dem, noe jeg aldri opplevde som et problem. Det ville sittet lenger inne å dele bad i dag, og jeg mener heller ikke det skal bli en norm. Men erfaringen har nok bidratt til at jeg som voksen alltid har hatt leieboere. Min første toroms delte jeg med en fremmed; ett rom til hver og felles kjøkken og bad. Flere år senere, som småbarnsfamilie, kjøpte vi et hus fra 1930-tallet, der vi bygget en liten utleieleilighet i det som opprinnelig var en peisestue og vaskerom.

Omdisponere midler

Hvis vi utnytter eksisterende bygg, reduseres kostnadene knyttet til klargjøring og opparbeiding av tomter og infrastruktur. Material- og byggekostnadene kan også bli lavere fordi vi tilfører færre nye materialer og konstruksjoner.

Jeg foreslår at noe av det kommunene sparer på å unngå investeringer i ny infrastruktur – som veier, vann, avløp og energitilførsel – kan bli til tilskudd for boligeiere som vil etablere en utleieenhet med høy bokvalitet. Ombygging kan innebære ekstra lydisolasjon, egen inngang samt etablering av bad og kjøkken. I noen tilfeller kan en optimal utnyttelse bety en ekstra etasje eller et lite tilbygg.

Noen av tilskuddsmidlene kan i tillegg øremerkes energieffektivisering, slik at boligeiere bedre kan oppfylle kravene i det nylige innførte energieffektiviseringsdirektivet.

Villaene må vike plass for flere folk

I Danmark forskes det på hvordan ombygging av eneboliger kan bidra til å dekke boligbehovet. I Norge er størrelse på en typisk enebolig mellom 133–190 kvadratmeter. Tilsvarende tall for Danmark er 110–130 kvadratmeter, og for Sverige 120–140 kvadratmeter.

Over hele landet finnes mennesker som trenger å leie en periode. I enkelte distrikter er det vanskelig å få finansiering til nyboligbygging, noe som kan gjøre det utfordrende for tilflyttere å finne boliger. Da kan effektivisering av eneboligene avhjelpe. Mange mindre steder opplever dessuten at unge flytter til større byer, noe som kan føre til et overskudd av eneboliger, samtidig som eldre ønsker mer tilpassede boliger. Mange eneboliger kunne relativt enkelt bygges om til å bli universelt utformet, og i tillegg romme en utleiedel. Det ville gjort det tryggere, rimeligere og mer praktisk for eldre å bli boende i huset lenger. Hjemmeboende eldre sparer samfunnet for dyre sykehjemsplasser. Kanskje ender jeg selv i min egen utleieleilighet på ett plan når jeg blir skrøpelig, og en ny barnefamilie kan da innta hoveddelen i huset. Det er en slags sirkularitet i det òg.

Eneboligen har vært en sentral del av den norske boligdrømmen, og drømmeboligene skal vi fortsatt skape. Vi skal bare gjøre det på andre premisser. Vi kan oppnå både god livskvalitet, god økonomi og god ressursforvaltning om vi våger å utfordre det vante. Kanskje er det ikke nybygging, men nytenking og tilpassing som skal få definere morgendagens boligmarked?

Dette er et leserinnlegg, og meninger i innlegget står for forfatternes regning.