Norske kommuners lommebok blir stadig slankere. I fjor gikk norsk kommunesektor samlet sett med underskudd for første gang på mange år, melder SSB. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Første samlede underskudd for kommunene på flere år
Kommunesektoren gikk i fjor med samlet underskudd for første gang på mange år. Det er imidlertid store forskjeller mellom landets kommuner.
De reviderte regnskapstallene for 2024 viser at norske kommuner samlet sett fikk et negativt netto driftsresultat på 2,6 milliarder kroner, tilsvarende minus 0,4 prosent av brutto driftsinntekter, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Resultatet skyldes en kombinasjon av svakere resultater fra ordinær drift av kommunale tjenester samt økte finansutgifter. Situasjonen beskrives av SSB som et «dobbelt press» på kommunenes økonomi.
Netto driftsresultat regnes som den viktigste indikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren, og bør over tid utgjøre minst 1,75 prosent av brutto driftsinntekter. I fjor lå den på minus 0,2 prosent. I 2023 var også resultatet langt lavere enn tidligere, og indikatoren lå da på pluss 0.8 prosent.
Gjeldsgraden i kommunene har også økt markant siden 2021. Trenden viser en økning i kommunenes samlede netto lånegjeld i forhold til brutto driftsinntekter.
Det er imidlertid store forskjeller mellom kommunene. Noen sliter med høy gjeld, mens andre har utfordringer knyttet til ineffektiv drift av tjenester. Enkelte kommuner klarer seg bra til tross for høyere finansbelastning, takket være effektiv drift eller høye inntekter.
Denne økonomiske ubalansen kan potensielt påvirke kommunenes evne til å levere tjenester og gjennomføre nødvendige investeringer i fremtiden, advarer SSB.
