Innlegg: Bjørnar Skjæran bør takke ja til bransjens tilbud

Bjørnar Skjæran uttaler i Byggeindustrien 30/9 at han ikke vil lytte til Kompetansealliansen, en bred allianse fra ulike deler av byggenæringen der både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden er tungt representert. Tvert imot vil han gå videre og lempe på det eneste kompetansekravet vi har i dagens plan- og bygningslov: kompetansekrav for foretak som erklærer ansvar i byggesaker.

Les også:

PLUSS

PLUSS

Skjæran om planlagte regel­endringer: – Ikke tenkt å vike

Vi er enige med Skjæran i at det er for mange byggefeil i dag. Derfor er det grunn til å argumentere for at dagens regelverk ikke er godt nok. Endringer i regelverket burde imidlertid føre til høyere krav til fagkompetanse i alle ledd av næringen, ikke færre.

Skjærans fremste, og eneste, grep for å få opp aktiviteten i byggenæringen, har så langt vært å sette i gang en prosess for forenkling og effektivisering av byggeregler og byggesaksprosesser. Flere av de foreslåtte tiltakene kan være riktig å iverksette, selv om vi nødig skal ofre grunnleggende bokvaliteter på effektiviseringens alter.

Samtidig er det store paradokset at Skjæran sauser kompetansekrav inn i effektiviseringspakken sin. Det er ingen empiri som tilsier, eller grunn til å tro at færre krav til kompetanse vil føre til en mer effektiv byggenæring, tvert imot.

Byggenæringens viktigste ressurs er nettopp dyktige fagarbeidere og andre yrkesgrupper med fagkompetanse. Det er de som har den nødvendige kompetansen for å bygge rett første gang og løse komplekse oppgaver i samarbeid med andre faggrupper underveis i byggeprosessen med tryggheten om kvalitet. Med andre ord er kompetansen deres en forutsetning for effektiv bygging, og for bygg som varer.

Alternativet til denne modellen er å øke det administrative leddet i byggenæringen betraktelig for å kompensere for fagkompetansen som burde finnes i alle ledd av byggeprosessen. Denne modellen har vi i praksis sett utvikle seg over flere år allerede. Den er også en viktig årsak til den fallende produktiviteten i byggenæringen de siste 25 årene.

Ved å senke kvalifikasjonskravene til ansvarlige foretak, vil Skjæran kunne få flere aktører inn i byggenæringen, men er det virkelig det som trengs nå?

Vi befinner oss i det fjerde året med uvanlig lav aktivitet i byggenæringen, og vi mister dyktige fagarbeidere dag for dag. Det er denne kompetansen vi må ta vare på og hindre at forsvinner, ikke hente inn nye aktører uten kvalifikasjoner.

Med utgangspunkt i dagens største byggeplasser, nye Aker Sykehus og Rikshospitalet, kunne Klassekampen 23. september i år legge fram tilstanden i næringa etter en kartlegging av 1.243 bygningsarbeidere; kun 26 prosent hadde fagbrev, 4,6 prosent var lærlinger, 1/3 var dekket av en tariffavtale og 2/3 var utenlandske (stort sett pendlere).

Dette er situasjonen på en offentlig byggeplass, som skal være utstillingsvinduet for det organiserte og seriøse arbeidslivet, der forutsetningene skulle ligge til rette for å sikre ungdom på vei inn i arbeidslivet og et nytt yrke, en god start. Når dette er situasjonen på offentlige byggeplasser, kan vi spekulere i hvordan det står til i resten av byggenæringen.

Den direkte konsekvensen av Sykehusbygg sine valg av bedrifter til utføre disse jobbene, var at etablerte solide selskaper med lang erfaring i å bygge nettopp sykehus, med fagarbeidere, lærlinger og tariffavtaler, måtte permittere og nedbemanne lokale bygningsarbeidere.

Hva har så dette med lemping av kompetansekravene å gjøre? Jo, det viser at byggenæringen trenger et kraftig løft i verdsettelsen av fagkompetanse, og det kan ikke skje med gode ønsker, generelle oppfordringer, eller kontroll og sanksjoner alene for den saks skyld.

Hvis det ikke stilles ufravikelige krav til kompetanse, viser erfaringene gjennom en rekke år i byggenæringen at kompetanse må vike framfor pris og andre kriterier. På sikt er dette både en mindre effektiv og en dyrere strategi for næringen. Det innebærer også å skyve regningen for å rette opp feil og mangler over på de som overtar byggene, som sitter med hele ansvaret etter fem års garanti.

Hvis Skjæran vil få fart på boligbyggingen og nå regjeringens mål, gjennomføre forenklinger og effektivisering av byggeregler og byggesaksprosesser, ja, så er styrking av kompetansen i næringa en forutsetning, ikke et hinder.

Fellesforbundet og Kompetansealliansen ønsker å bidra til bedre og flere treffsikre grep for å sikre kompetansen i hele næringen, og vi er allerede i gang med å samle våre konkrete innspill på dette. Innspill vi tror vil være til stor nytte om Skjæran og regjeringen skal lykkes i sine mål om 130.000 boliger, mer ombruk og transformasjon av eksisterende bygg, flere fagarbeidere og et organisert arbeidsliv.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatternes regning.